Laster...
Laster...
Denne forfatterveiledningen er for deg som skal skrive en bok hos oss, enten du er ny forfatter eller har skrevet mange bøker tidligere. Vi tror du ville finne nyttig informasjon her, men veiledningen skal på ingen måte erstatte den gode kontakten mellom deg og redaktøren og andre medarbeidere i forlaget, så ikke nøl med å ta kontakt med oss!
Cappelen Damm Akademisk er en av Norges største utgivere av fag- og lærebøker for studenter og forelesere ved høgskoler og universiteter, og for ulike profesjonsgrupper. Til sammen utgir forlaget nærmere 200 nye eller reviderte titler hvert år.
Cappelen Damm Akademisk holder til i Cappelen Damms hovedkontor i Stortingsgata 28 i Oslo og har i tillegg en egen avdeling i Sørlandet Kunnskapspark i Kristiansand.
Forlaget er organisert i faglig spissede redaksjonsgrupper med dedikerte informasjonsansvarlige:
En oversikt over forlagets ansatte finner du her.
Inntreden av kunstig intelligens (KI) i studentenes hverdag utfordrer høyere utdanning på mange måter. Også for faglitterære forfattere og oss som akademisk forlag, byr KI på utfordringer. For hva blir fagbokas funksjon og verdi når studenter enkelt kan stille faglige spørsmål til en generativ språkmodell som for eksempel ChatGPT? Hva skjer med studentenes leseevne og -kondisjon? Og hva med evnen til refleksjon og forståelse som utvikles gjennom egen skriving, når språkmodellen kan skrive for dem? Sist, men ikke minst – hva med rettigheter til åndsverk når vi ser at studenter og andre ulovlig laster inn bøker og bokutdrag i KI-modeller?
Vi i Cappelen Damm Akademisk er overbevist om at nettopp i denne situasjonen er det viktigere enn noen gang å utgi faglig solide og pedagogisk gjennomarbeidede lærebøker og fagbøker, i tett samarbeid med forfattere og fagmiljøer. Samtidig må vi ta utfordringene som studenter og lesere står overfor på alvor, og legge til rette for at de kan ta i bruk KI på måter som ivaretar akademisk metode og rettigheter til åndsverk.
Våre bøker utgis både i trykt og digitalt format. E-bøkene er tilgjengelige som vanlig kjøp i enkelte nettbokhandlere, blant annet Allvit.no, som tilbyr fag- og lærebøker fra alle de norske akademiske forlagene. På Allvit.no kan studentene dessuten kjøpe halvårslisenser på den enkelte bok, eller månedslisenser som gir tilgang til et stort utvalg av lærebøker. Nytt fra våren 2026 er at Allvit også gir studentene mulighet til å chatte med læreboka på en trygg måte, gjennom en KI-modell kjent som RAG (retrivial-augmented generation).
Cappelen Damm Akademisk er godkjent av Universitets- og høgskolerådet som utgiver på nivå 1 av forskningsantologier og -monografier. Disse utgis med åpen tilgang i vår redaksjon Cappelen Damm Forskning.
Redaksjonen har en egen forfatterveiledning. All informasjon om den og forskningsutgivelsene med åpen tilgang finner du på cdforskning.no.
En vellykket bokutgivelse er et resultat av et godt samarbeid mellom forfatter og forlag.
Cappelen Damm Akademisk har et godt forlagsfaglig miljø med lang tradisjon og erfaring med akademisk publisering. Som forfatter får du en fast redaktør og en informasjonsansvarlig for ditt prosjekt. Redaktøren er prosjektleder og følger deg gjennom hele prosessen, fra idéfasen, gjennom skrivefasen og fram til boka kommer fra trykkeriet. I en del tilfeller vil også en manusredaktør delta i den praktiske delen av bokproduksjonen.
Enten du har en idé eller et ferdig manuskript som du ønsker å få vurdert for utgivelse, er du velkommen til å ta kontakt. Du finner en oversikt over redaktørene i de ulike redaksjonene og forlagets kontaktinformasjon her.
Forlaget har et fast skjema, et prosjektnotat, som vi gjerne vil du skal fylle ut. Her ber vi deg blant annet om å beskrive bokas målgruppe, innhold og omfang.
Last ned prosjektnotatetCappelen Damm Akademisk inviterer hvert år nye og etablerte forfattere til å søke vårt lærebokstipend. Vi deler ut stipend til faglig sterke prosjektideer som etterspørres som pensum i høyere utdanning. De som tildeles stipend får, i tillegg til stipendmidler, en utgivelseskontrakt med forlaget og redaksjonell støtte fra erfarne forlagsredaktører. Mer informasjon om stipendet finner du her.
Som et akademisk forlag utgir vi primært bøker rettet mot studentmarkedet i høyere utdanning. For at vi skal vite om den boka du har tenkt å skrive passer for oss, er det viktig at du beskriver målgruppen godt i prosjektnotatet. Vi ønsker også informasjon om hvilket utdanningsnivå og for hvilke emner/kurs boka vil passe på. Ønsker du å skrive en bok for profesjonsmarkedet, må vi vurdere om målgruppen vil kjøpa boka og om den dermed er verdt å satse på.
Akademisk faglitteratur kan være av interesse også for lesere utenfor våre egentlige målgrupper. Hvis du ønsker å skrive en bok først og fremst rettet mot allmennmarkedet, anbefaler vi deg imidlertid å kontakte en av de andre avdelingene i Cappelen Damm.
Når forlagsredaktøren har fått tilstrekkelig oversikt over prosjektet, beslutter forlaget om vi vil gå videre i retning av en utgivelse. Det blir lagt vekt på faglig, språklig og pedagogisk kvalitet. Ofte, men ikke alltid, bruker forlaget fagkonsulenter i denne fasen. Markedsmessige vurderinger er også viktige. Er det behov for boka? Hvilke konkurrenter har den? Hvor stort er det potensielle markedet?
Blir prosjektet ditt besluttet utgitt, tar redaktøren kontakt med deg og avtaler gjerne et oppstartsmøte. Her diskuteres blant annet fremdriftsplanen og hvordan du ønsker å samhandle med redaktøren. Det er viktig å avklare forventninger tidlig i prosjektet – hva du kan forvente av forlaget, og hva forlaget forventer av deg. Hvis du ønsker det, kan vi også gi deg en forhåndsavtale om utgivelse før du går i gang med skrivefasen. (Du kan lese mer om kontrakter her)
Et typisk forløp i skrivefasen er:
Skrivefasen kan imidlertid være ulik fra forfatter til forfatter og fra bok til bok. Noen forfattere ønsker og har behov for tett oppfølging underveis. Andre ønsker å skrive mer uforstyrret og få tilbakemeldinger på ferdige utkast. I begge tilfeller håper vi du jobber godt med språket i manus.
Jo mer oversiktlig og ryddig manuset vi mottar fra deg er, jo lettere blir den videre prosessen, og jo mindre blir faren for feil og misforståelser.
Manuset leveres i Word. Hvis du vil vite hvordan et ryddig manus bør leveres, få mer generelle skriveråd eller lære om hvordan du setter inn kilder og referanseliste i manus, les mer i bolken Skrivefasen – råd og tekniske hjelpemidler lenger nede.
I de fleste tilfeller vil redaktøren be en eller flere fagkonsulenter lese manuset før det regnes som helt ferdig. Fagkonsulentens oppgave er å gi innspill til forbedringer av faglig, pedagogisk eller formidlingsmessig karakter. I en lærebok vil tilpasning til fagplaner og målgruppe vektlegges spesielt.
Etter at du har fått tilbake konsulentuttalelsen, vil det i de fleste tilfeller være behov for å gjøre noen nye endringer/tilpasninger før du, i samarbeid med redaktør, kan regne manuset som ferdig.
Når du er helt ferdig med den faglige og innholdsmessige bearbeidingen av manuset, alt stoffet er på plass og redaktøren og fagkonsulenten har godkjent det, sender forlaget det til en profesjonell språkvasker.
Språkvaskeren vil kunne komme med forslag til språklige forbedringer av teksten, påpeke uklarheter, og selvfølgelig lese korrektur.
Du får det språkvaskede manuset tilbake til gjennomsyn og godkjenning før prosessen går videre.
Etter at språkvasken er ferdig og alle feil og mangler er rettet opp, sendes manuset sammen med alle figurer, tabeller og illustrasjoner til ombrekking. Det vil si at boka får sin endelige grafiske utforming, med plassering av tekst og illustrasjoner på boksider.
Forlaget har utviklet et sett med maler for layout som definerer skrifttype på brødtekst og overskrifter, marger og andre visuelle uttrykk. Redaktøren vil velge en layout som passer for din bok.
De ombrukne boksidene (en såkalt førstekorrektur) blir så sendt deg for kontroll. Din oppgave er å se etter at all tekst er kommet med og står der den skal, at eventuelle sidereferanser (kryssreferanser) blir riktige og at figurer og illustrasjoner er riktig plassert.
Førstekorrekturen kommer som en PDF-fil. Når du åpner fila i Acrobat, kan du ved hjelp av kommentarverktøyet både kommentere og korrigere. Du vil få en klar beskjed fra din redaktør om hva du skal sjekke, og det er nå ikke anledning til å legge til mer tekst i manus, men kun rette faktiske feil.
Samtidig som det jobbes med manus, sørger forlaget for å få designet et omslag. Vi har profesjonelle designere som lager gode bokomslag i tråd med forlagets visuelle profil.
Vi vil selvfølgelig også at du som forfatter skal være fornøyd med omslaget på boka, og tar deg derfor med på råd underveis i prosessen.
I samarbeid med redaktøren vil du få i oppdrag å skrive et utkast til baksidetekst. Teksten skal gi rask og god informasjon om bokas innhold, målgruppe og forfatter. Den skal være en interessevekker, og en kort tekst der du skriver det viktigste først, er oftest bedre enn en lang, detaljert tekst.
Når alle rettelser er utført, kontrollert og godkjent, sendes boka til trykk. Fra trykkeriet mottar filen til ferdig bok foreligger, går det normalt tre til fire uker.
Når boka er kommet på lager, vil du få tilsendt dine forfattereksemplarer så raskt som mulig.
Samtidig som boka går til trykk, vil vi sette i gang produksjon av e-boka. E-boka vil normalt foreligge på allvit.no omtrent samtidig som den trykte boka er ferdig, og som forfatter får du tildelt gratis tilgang til den.
Når manus er levert, vil du få kontakt med en av forlagets informasjonsansvarlige som følger opp markedsføringen av boka. Du vil få tilsendt en foreløpig salgs- og markedsplan, med oversikt over planlagte aktiviteter.
Ingen utgivelser er like, og markedsplanen vil være tilpasset bokas målgruppe. Der det er praktisk mulig, holder vi gjerne et markedsmøte hvor både forfatter, markedsansvarlig og redaktør er til stede.
Du som forfatter kjenner ofte fagmiljøet ditt best og sitter på et viktig nettverk vi kan ha nytte av i markedsføringen. Vi setter derfor stor pris på alle innspill til markedsplanen fra deg, og tar gjerne imot tips og ideer, både før og etter utgivelse. Vet du for eksempel om en konferanse vi bør være representert på? Ønsker du å dele ut reklamemateriell eller selge boka på et foredrag du skal holde, eller har du kanskje blitt intervjuet i lokalpressen eller av et fagtidsskrift?
For alle bokutgivelser sender vi ut nyhetsbrev på e-post med informasjon til aktuelle målgrupper, som pensumbesluttere og forelesere, (fag)biblioteker og (fag)bokhandlere. Den viktigste markedsføringen har gjerne som siktemål å få boka inn på pensumlistene. Vi tilbyr gratis vurderingseksemplar til forelesere og pensumbesluttere, og vi følger aktivt opp alle som har vurdert boka i etterkant. Vi sender også informasjon om boka og anmeldereksemplar til fagtidsskrifter og andre aktuelle medier. Bøkene markedsføres dessuten via sosiale medier.
Forlagets nettsider er en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal for oss. Her presenteres alle våre utgivelser og forfattere. I tillegg legger vi ut innholdsfortegnelser og utdrag fra bøkene, anmeldelser og presseoppslag og aktuelle arrangementer. Boka er også tilgjengelig i alle norske nettbokhandler og for alle norske bokhandlere.
I tillegg til å ha kontakt med fagmiljøene ved høyskoler og universiteter, deltar forlagets redaktører og markedsansvarlige på konferanser landet rundt. Der presenteres bøkene våre, og denne kontakten med markedet er viktig for oss. Vi samarbeider også tett med fagbokhandlerne ved lærestedene og med bokhandelkjedene.
Informasjonsansvarlig for boka vil i samarbeid med redaktøren din holde deg løpende orientert om planlagte og gjennomførte aktiviteter og om salgstall i tiden etter utgivelse.
Forholdet mellom forfattere og forlag er i stor grad regulert gjennom normalkontrakter som er inngått mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Den norske Forleggerforening (DnF). På områder hvor det ikke finnes normalkontrakter, har forlaget egne kontrakter som bygger på de samme prinsippene som normalkontraktene. De fleste av våre bøker utgis i bokgruppe 2 (lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet), og her er det Normalkontrakt for faglitteratur som gjelder for papirutgivelsen av boka. Avtale om digital utgivelse og eventuell lydbokutgivelse kommer i tillegg, og disse er ikke omfattet av normalkontraktsverket.
Dersom boka di utgis som en sakprosabok (bokgruppe 3.1) gjelder Normalkontrakt for norsk sakprosa for allmennmarkedet. Den dekker alle utgivelsesformer av boka.
Forlaget beslutter hvilken bokgruppe boka plasseres i ut fra bokas innhold og marked.
Du kan lese mer om normalkontraktene på Forleggerforeningens hjemmesider.
Forfatternes rettigheter er beskyttet og regulert av lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). De nevnte normalkontraktene og forlagets egne avtaler bygger på denne loven.
Det er ingen enhetlig praksis for når i prosessen kontrakt bør underskrives – det kan avhenge av mange individuelle forhold. Hvis forlaget og forfatteren er enige om at det er for tidlig å skrive en bindende kontrakt, men likevel ønsker en skriftlig avtale, kan de inngå en foreløpig avtale.
For utgivelse av bøker i papirformat bruker forlaget som nevnt Normalkontakt for faglitteratur, som består av flere dokumenter.
Hvis boka er en artikkelsamling med ekstern(e) redaktør(er) og mange bidragsytere, inngår redaktørene og den enkelte bidragsyter egen avtale med forlaget.
Forfatterhonoraret (royalty) fordeles oftest mellom bidragsyterne etter hvor stor del av boka eller hvor mange kapitler hver enkelt har skrevet.
Royalty utbetales i mai hvert år og er beregnet på grunnlag av salget i foregående år. Normalroyalty av fag- og lærebøker på papir er 15 % prosent av beregningsgrunnlaget. Royaltyen avkortes vanligvis med inntil to prosentpoeng for de første 3 000 eksemplarene som selges. Royaltyen for de første 3000 eksemplarene blir derfor normalt 13 %. Royaltyen kan også avkortes i enkelte andre tilfeller.
Forfatteren har krav på et minstehonorar. Det utgjør en tredjedel av royalty for førsteopplaget. Dette utbetales når manuskriptet er antatt av forlaget og kontrakten signert. Minstehonoraret avregnes mot senere royaltyutbetalinger, men forlaget kan ikke kreve det tilbakebetalt dersom salget blir lavere enn det minstehonoraret er oppgjør for.
E-bøker med utgangspunkt i faglitteratur omfattes ikke av normalkontraktsverket mellom NFFO og DnF. Det finnes derfor ingen standardavtale for disse, og forfatter og forlag inngår særskilt avtale om utgivelse av digital utgave.
Hvis forlag og forfatter har tro på at boka kan selges til utlandet, kan de inngå en agentavtale. Forlaget vil så forsøke å selge rettighetene til aktuelle utenlandske forlag. Royalty fra utenlandske rettigheter fordeles slik: 75 % til forfatteren og 25 % til forlaget.
Forlaget trekker ikke skatt av royalty fordi forfattere regnes som personlig næringsdrivende. Du må selv sørge for å innbetale eventuell forskuddsskatt.
De siste årene har KI som del av en skriveprosess blitt aktualisert. KI kan være til god støtte i skrivingen, brukt på riktig måte. I Protokoll fra forhandlinger mellom DnF og NFFO om bruk av kunstig intelligens (KI) i tilknytning til utviklingen og behandlingen av verk i bokform, fra 2024, står det at «Forfatter og forlag skal informere hverandre om bruk av KI i fremstillingen av verket.» Det betyr imidlertid ikke at all bruk av KI er ok, bare du informerer om det. Du kan kun bruke lukkede løsninger som er sikret av din institusjon eller tilsvarende, så ikke tekstene dine kommer på avveie. Bruk aldri åpne løsninger, som ChatGPT eller Google Translate. Hvis du er i tvil, snakk med redaktøren din.
Flere gode skrivetips finner du for eksempel hos Språkrådet og Korrekturavdelingen.
Boka di er et åndsverk, og er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Det samme gjelder kildene du bruker, og du må alltid oppgi kildehenvisninger når du presenterer en direkte gjengivelse av en tekst (et sitat). Det samme gjelder når du parafraserer, bruker andres argumentasjon eller gjengir andres saksopplysninger, analogier eller eksempler.
Det er lett å glemme at kilder også må oppgis ved bruk av figurer og bilder.
Husk at disse reglene også gjelder for bruk av KI, kilder på internett, uttrekk fra sosiale medier og henvisning til radio og tv eller andre ikke-trykte kilder. Tommelfingerregelen må være: Er du i tvil om det er nødvendig med en henvisning – henvis!
De fleste bøkene skal også utgis digitalt. Derfor er det viktig at du etterser at internettlenkene du legger inn i manus, virker. De vil da bli klikkbare i digital bok.
Ulike fagområder har litt ulike tradisjoner når det gjelder referanser. Den mest utbredte er APA7. Vi ønsker at du bruker en anerkjent og internasjonal standard. Her er noen gode oppslagsider du kan bruke som hjelp:
Dersom du er vant til å bruke EndNote, Zotero eller andre referanseverktøy, er det bare en fordel. Slike verktøy bidrar til å sikre konsistens, men de bør «skrus av» før du leverer manus.
Et godt stikkordregister kan være nyttig for leseren av boka. Hvis din bok skal ha stikkordregister og/eller personregister, må du som kjenner innholdet best, markere hvilke ord og uttrykk som bør være med. Det er viktig å begrense stikkordene til relevante ord, dvs. oppslagsord som leseren vil kunne bruke til å orientere seg i teksten som et supplement til innholdsfortegnelsen og kapitteloverskriftene.
Markeringen kan du gjøre ved hjelp av stikkordfunksjonen i Word. Det gir deg den beste kontrollen over hvordan et endelig register vil bli. I Word finner du funksjonen under fanen Referanser, lengst til høyre. Her kan du lese mer om hvordan du rent teknisk lager et stikkordregister, men du kan selvsagt også be oss om veiledning.
Du kan alternativt markere stikkord i manuset ved hjelp av Words uhevingsfarge (gul).
Bruk av eventuelle illustrasjoner – bilder, figurer, grafer, kart eller faksimiler – skal avklares med redaktøren din på et tidlig tidspunkt. De fleste illustrasjoner er rettighetsbelagte og kan derfor ikke brukes uten tillatelse. Det kan også være betydelige kostnader knyttet til bruk av illustrasjoner.
Det må på forhånd avtales med redaktøren din hvem som skaffer eller lager illustrasjonene og hvem som klarerer rettighetene. Som regel vil du måtte bistå med dette arbeidet.
Det beste er om du samler alle illustrasjonene i et eget manus, et såkalt figurmanus. Her må hver illustrasjon få et nummer som korresponderer entydig med plasseringsanvisningen i tekstmanus. Figur- og bildetekster skal stå i selve manus, slik at de inkluderes i språkvasken. Bruk gjerne klassisk nummereringssystem hvor det for eksempel står Figur 1.1, 1.2, osv. Dette gjør det lettere å gi navn til filer også.
Foto leveres i høyoppløselig format som PNG, JPG eller TIFF. Bildefiler mottar vi gjerne separat. Bildene nummereres i filnavnet, og tilsvarende nummer skrives i manuset. Snakk med redaktøren din om du er i tvil.
Oppløsningen for farge-/svarthvitt-bilder må være minimum 300 ppi. De må ikke manipuleres ved at de blåses opp / forstørres, det forringer kvaliteten.
Dersom du bruker egne foto i boka, er det viktig at du får skriftlig samtykke fra dem som eventuelt er avbildet (modellklarering).
Bilder som er hentet fra internett vil normalt ikke kunne brukes i en trykt bok. De er optimalisert kun for skjerm og er komprimert for lavest mulig filstørrelse. Et bilde fra internett vil på trykk være cirka 1/3 av den størrelsen det hadde på skjermen. I mange tilfeller vil det tilsvare størrelsen av et frimerke.
Vær særlig oppmerksom på at det kan være vanskelig å finne ut av bilderettigheter og ikke minst sikre modellavklaringer til bilder hentet fra Internett.
I noen bøker brukes skjermdumper for å illustrere hva som faktisk vises på en skjerm. For å sikre best mulig kvalitet på disse, kan du forstørre skjermen din, og ta skjermbilde av et forstørret utsnitt. Forlaget kan veilede deg, så ta gjerne kontakt med oss.
Figurer tegnes vanligvis på nytt av forlaget på grunnlag av skisser fra forfatteren. Forlaget sørger for at figurene får et enhetlig utseende og at de passer til bokdesignet og typografien ellers i boka. På samme måte som med bildene, ber vi om at du nummererer figurene og skriver tilsvarende nummer i manus.
PDF er ofte et egnet format for figurer. Jobber du for eksempel i Excel eller PowerPoint, kan du lagre figurene som PDF, én fil per figur. I de fleste verktøy er det mulig å lagre eller eksportere til PDF. Det gir oss et godt grunnlag for såkalt rentegning.
Du kan ikke uten videre bruke KI til å reprodusere figurer, da det kan være forbundet med rettighetsproblematikk. Planlegger du å bruke KI til illustrasjoner, må du konkretisere planene og drøfte dem med forlaget.
Det er lovpålagt at alt ikke-tekstlig innhold, det vil si foto, skjermdumper og figurer, eventuelt lyd og video, må bearbeides for universell utforming for digitale utgivelser (e-bok). I praksis må det skrives alternative tekster til bildende innhold (alt-tekster). Snakk med redaktøren din om dette, så får du veiledning.
Tabeller settes opp i selve manuset. De nummereres separat og det er vanlig å skrive tittelen ovenfor tabellen.
Bokmålsordboka/nynorskordboka: https://ordbok.uib.no/
Kildekompasset: https://kildekompasset.no
Korrekturavdelingen: https://korrekturavdelingen.no/
Skriftlig.no: https://skriftlig.no/
Språkrådet: https://sprakradet.no
Søk og skriv: https://sokogskriv.no