Gjensyn

Idet Marte snudde seg, stilte den ene konen seg foran døren med hendene foldet foran den store magen.
– Jaså, er det slikt tyende som er ute og går. Stemmen var kald som is.
Marte svelget, hun skottet bort på de andre, men ingen sa noe. Det var noe hardt og uforsonlig i ansiktene deres som skremte henne. Hun trakk pusten dypt og så på kvinnen.
– Vær vennlig og slipp meg frem, sa hun så rolig hun klarte. Pulsen dunket i halsen hennes, hun håpet kvinnen ikke merket hvor redd hun var.
– Hvordan våger du å vise deg blant folk? Vi vil ikke ha slike som deg her, vil vi vel? spurte kvinnen og snudde seg mot de andre. En bifallende mumling bredte seg i lokalet.