Erlend Loe

«(...) Siden er det pek til eventyrsjangeren, samtidskommentarer, og ikke minst det som gjør ham festlig for både barn og voksne: Håpløse logikk og tvilsomme påstander.

(...) Virkelighetsreferansene i årets bok, enten det er til tidsånd eller velkjente ord og uttrykk, går nok barna hus forbi. Det gjør ikke så mye, for her er mye tilgjengelig verbal og visuell humor.»

«(...) Her kombineres diverse sjangre til en gøyal miks. Den selvhøytidelige detektiven av typen Hercule Poirot møter folkeeventyret i moderne versjon. Kongens seilbåt, for kongen er selvfølgelig ute og seiler som vanlig, kan forvandles til en «toppmoderne etterforskningssentral med datamaskiner og mange skjermer og pølsekantine».(...) Man trenger ikke å ha lest klassisk krim eller folkeeventyr for å ha glede av denne fortellingen.»

«...undertegnede har hatt en feststund uten like. Loe er en humorist som uten tvil er på høyde med Kjell Aukrust, som i den elleville alvdalstrilogien hans; “Simen”, “Bror min” og “Bonden”. Loe slår ikke opp en deig større enn han kan elte, men for et helvetes skuebrød det har blitt da, gitt! Kim Hiorthøys naive streker kler absolutt denne absurde og herlige romanen, som får en overraskende slutt.»

«[...] elegant illustrerte kortromanen om helvetes ståk og styr [...]»

«Loe er verbalt vittig og satirisk. Barnslig og litt vis på samme tid. Han tøyser med stereotypier, standardiserte språklige vendinger og menneskelige svakheter.[...]...«Helvete» kan leses som en allegori over livet som skjer i spennet mellom topper og kjellerdyp. Boka pirker borti den moderne livsfølelsen og tvilen. Selv djevelen, hvis søster er Gud og så vanskelig at hun er blitt «det ondes problem», vakler og lengter. Han er «full av sakn» og trekker «hele systemet i tvil». Nokså menneskelig. Kanskje er det derfor det er så lett å like Loes romaner. De er gøyale fortellinger om tvil, svake øyeblikk, kriser og kontraproduktive livsstrategier. De handler om livet, som jo går inn på de fleste.»

«Erlend Loe eksellerer gjennom hele boken med sin både lakoniske og godlynte humor. Han parodierer moderne terapi- og organisasjonsspråk på det aller mest suverene, han viser oss hulheten i alle frasene vi kler våre virkelige intensjoner inn i, og han sørger for å ivareta den nødvendige dosen absurdisme."

"Erlend Loe har en lekende fantasi og et språklig overskudd som gir ham en helt egen plass i den norske bokheimen.»."

«Jeg har ikke ledd så mye i løpet av tre hundre sider, siden den forrige boken til Loe!»

«(...) en glimrende satire over skakkjørt idealisme og dagliglivet i dagens samfunn. (...) Erlend Loe er noe så sjeldent som en genuin humorist. Som alle komiske talenter av klasse bygger han sin slapstick på et seriøst engasjement. I all sin surrealistiske oppfinnsomhet strør han omkring seg med tankevekkende poenger.»

«[...] Erlend Loe vet hva han tuller med. Pendlingen mellom det sprøe og det seriøse, mellom kloke naturverntanker og afrikaturisme av det aparte slaget, leopardfetisjisme på danskebåten, sodomi på kenyansk jord, en gitarspillende kone, en ektemann som blir homo, tapet av en arm, et bein, et liv - alt hører med i det loeske sirkuset av alvor og skjemt.»

«[...] Loes humor og blikk for menneskelege særdrag er rikeleg til stades i romanen.»

«Karakterene til Loe er som sedvanlig lekent skildret, med selvbedrag, pinlige tanker og brister i personligheten. Han tar våre sosiale spill på kornet, hvordan vi pynter på virkeligheten, for å framstå bedre for oss selv og andre, og hvordan vi rasjonaliserer bort både humanisme og verdighet.»

«Erlend Loes nye roman, Dyrene i Afrika, kan ha truffet en debatt som er for vond til at vi ønsker å snakke om det. (...) Boken preges blant annet av Loes skjeve observasjonsevne og språklige teft, og er riktig morsom.»

«Her slår Loe om seg med utsøkt humor og elegant ironi, situasjonskomikk og eit skrått blikk på ulike tidsfenomen [...] topp underhaldning, intelligent og subtil humor slik berre Erlend Loe kan turnere det, og eg innbiller meg at denne romanen vil bli ei av årets bøker når det blir oppsummert før jul.»

«[...] Erlend Loe vet hva han tuller med. Pendlingen mellom det sprøe og det seriøse, mellom kloke naturverntanker og afrikaturisme av det aparte slaget, leopardfetisjisme på danskebåten, sodomi på kenyansk jord, en gitarspillende kone, en ektemann som blir homo, tapet av en arm, et bein, et liv - alt hører med i det loeske sirkuset av alvor og skjemt.»

«(...) en glimrende satire over skakkjørt idealisme og dagliglivet i dagens samfunn. (...) Erlend Loe er noe så sjeldent som en genuin humorist. Som alle komiske talenter av klasse bygger han sin slapstick på et seriøst engasjement. I all sin surrealistiske oppfinnsomhet strør han omkring seg med tankevekkende poenger.»

«Jeg har ikke ledd så mye i løpet av tre hundre sider, siden den forrige boken til Loe!»

«Erlend Loe eksellerer gjennom hele boken med sin både lakoniske og godlynte humor. Han parodierer moderne terapi- og organisasjonsspråk på det aller mest suverene, han viser oss hulheten i alle frasene vi kler våre virkelige intensjoner inn i, og han sørger for å ivareta den nødvendige dosen absurdisme.

Erlend Loe har en lekende fantasi og et språklig overskudd som gir ham en helt egen plass i den norske bokheimen.»

«Her slår Loe om seg med utsøkt humor og elegant ironi, situasjonskomikk og eit skrått blikk på ulike tidsfenomen [...] topp underhaldning, intelligent og subtil humor slik berre Erlend Loe kan turnere det, og eg innbiller meg at denne romanen vil bli ei av årets bøker når det blir oppsummert før jul.»

«Erlend Loes nye roman, Dyrene i Afrika, kan ha truffet en debatt som er for vond til at vi ønsker å snakke om det. (...) Boken preges blant annet av Loes skjeve observasjonsevne og språklige teft, og er riktig morsom.»

«Karakterene til Loe er som sedvanlig lekent skildret, med selvbedrag, pinlige tanker og brister i personligheten. Han tar våre sosiale spill på kornet, hvordan vi pynter på virkeligheten, for å framstå bedre for oss selv og andre, og hvordan vi rasjonaliserer bort både humanisme og verdighet.»

«[...] Loes humor og blikk for menneskelege særdrag er rikeleg til stades i romanen.»

"Den tørre og konsise humoren til Erlend Loe lever i beste velgående i denne nye romanen, og forfatteren holder bokstavelig talt ingenting tilbake. [...] «Slutten på verden slik vi kjenner den» er dystopisk kulturkritikk med høy underholdningsverdi."

"Loes morsomste roman på en stund, og en begivenhetsrik reise"

"Loes romaner er tidligere blitt kalt «naivisme». Det trengs nok et par nye merkelapper, for å finne ut av hvordan man skal kunne beskrive denne særegne formen for vrengt realisme. Selv når han på handlingsplanet er tristere enn trist, blir alt så utrolig vittig.

Humoren ligger i språket. Loes metode er enkelt og greit å lade gjenstandene vi omgir oss med til daglig med ny mening. Det er her ord som minigravere og menneskesignaler kommer inn. Målstyring og tilbakemeldinger. Grøt-rørere og praktiske matbokser med mange, ulike rom. Kort sagt: alle disse begrepene og gjenstandene som blir brakt ut av sin normale betydning, og som gjør romanen til en eneste, stor underliggjøringsfest!

[...] Loes nye roman framstår som det beste middel for å holde ut verden slik vi kjenner den akkurat nå."

"Satiren i dei to siste bøkene er på mange måtar som før, men framstår likevel hakket meir mørk, hakket meir opprørsk og akutt. Og slik blir Loe òg meir fandenivolsk morosam.

[...] Slik blandar Erlend Loe det høge og det låge, på sin nokså eigne måte. I tillegg kryssar han klassikarar som August Strindbergs refreng frå Eit Draumspel om at det er synd på menneska med allusjonar til H. C. Andersens Piken med svovelstikken og formar ein prosa i bevisst og leiken nettopp Vigdis Hjorth-stil der ein hentar og brukar frå sitt oppsamla, personlege litterære lager.
Det som tiltaler aller mest ved Slutten på verden slik vi kjenner den, er den opprørske og aktivistiske ånda materialisert gjennnom Doppler som ei slags kryssing av Hamsuns Sult-figur og Nagel i Mysterier. Slik framstår romanen òg som eit aktualisert trykk i samtida etter eit kommunestyre- og fylkestingsval der høgresida fekk seg ein kjepp i ryggen."

Doppler er morsom fordi han er en drittsekk. En urealistisk figur, men ikke mer enn at vi kjenner igjen typen likevel, i all sin selvsentrerthet.

Og observasjonene er gode. Skarpe. Temaene Erlend Loe lar ham reflektere over, er definitivt aktuelle. I tida."

"Loe er en vittig forteller med sans for sære fakta og ikke helt uten undergangsfølelse, kan det virke som. Samtidskritikken sitter løst, og han sparker gjerne i alle retninger. Han har et humoristisk blikk på den moderne mannens panikk, og sirkler inn det liv-redde mennesket med klein impulskontroll og hang til total tilbaketrekking dersom tilværelsen blir for uklar. Korstoget mot flinkhet og konformitet fortsetter."

"Forferdelig morsomt. Jeg leste boka i et jafs, og lo mye

underveis. Jeg lurer på om det kommer av hvor godt jeg

liker Loe som stilist. Han konstaterer, han påstår, og

påstandene hans er så uventede, så absurde og likevel logiske, at det virker som om de har blitt skutt ut fra underbevisstheten"

"Boka er genuint morsom, de snurrige innfallene og fremtoningen til Doppler er romanens sterkeste kort. Samtidig ser jeg en sterk vilje til
å ville si noe om utenforskapet, selv om det nettopp er et ord
Andreas Doppler ville avsky og gjøne med. [...]

Slutten på verden slik vi kjenner den er en sivilisasjonskritisk roman som
gir en slags kulturanalyse. Samtidig som den både viser og selv blir en strategi mot meningsløshet. Doppler føres inn i litteraturhistorien og til en av vår kulturs mest dannende tekster. Gjemt i kulissene spøker Mikkjel Fønhus. Slikt gir meningsfylde til et romanunivers og en karakter som nok
blir stående i norsk litteraturhistorie."

"Loes nye roman føyer seg inn i rekken av naivistiske, sarkastiske tekster fra dette hold. Det ligger en dyptfølt og sterk samfunnskritikk av mye og mangt, ikke minst vårt overflodssamfunn, men språket og formen er morsom og nesten avvæpnende. Loe skjuler eller fremmer alvoret i en morsom språkdrakt. Sånn han alltid har gjort. Og det er nok av fornøyelige scener i denne romanen. Morsomt blir det som regel i de scenene da Doppler tar fullstendig av, da hans handlinger og tenkesett nærmest blir helt absurd målt med normalitetens blikk.

[...] en fantastisk figur med et rikt utvalg av originale egenskaper. Og han er en litterær karakter som har to i seg til å bli like klassisk som Ingvar Ambjørnsens Elling. Egentlig er det nesten litt pussig at Doppler fortsatt ikke er tatt inn på filmlerretet han også – akkurat som Elling"

"Vareopptelling er en roman som raskt minner verden om de åpenbare kvalitetene til forfatteren Erlend Loe. Han er morsom! Hvem ellers tar seg bryet med å skildre laktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gjør bare Erlend Loe."

“Den sjette Kurt-boka er en gøyal reise full av rufsete sjarm (...) Vittig, mørkt og litt voldelig fra duoen Erlend Loe & Kurt, i Kim Hjorthøys umiskjennelige strek."

"I fin veksling mellom opprør og ei kjensle av eit stort ubehag i kulturen skildrar Erlend Loe eit menneske som føler at alt ikkje er som det burde vere, verken med henne eller verda rundt (...) Romanen er på sitt beste når han skildrar den generelle, eksistensielle desperasjonen hennar."

“Erlend Loe lar seg rive med av morsomme innfall og gags, han driver ap med høy og lav. Resultatet blir en lattervekkende fortelling, som på sitt beste blir grensesprengende (…)”

"Vareopptelling er fet, den. Den en en mørkmunter liten fortelling, det går kjapt i svingene, den er konsis og suggererende. Knallbra slutt. Anbefales, hvis du har en ettermiddag eller to å sette av."

"«Kurt kurér» er en vilter reiseskildring, spekket med action, som vil glede barnlige lesere. De litt eldre vil kjenne igjen den skakke og naivistiske humoren som preger hele Erlend Loes forfatterskap."

"Det er blitt en fortelling breddfull av nervekrympende humor; sår, spenningsmettet og ydmykende (...) I en stramt redigert kortroman på under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innføring av miljøer, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir «Vareopptelling» en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet. Men gjennom sylskarpe litterære stikk gjør Loe dessuten fornedrelsen til noe mer enn en drivkraft. Med sine lette tastetrykk er «Vareopptelling» også en alvorspreget analyse av den overstadige skamfølelsens logikk.

"Han tar miljøet han beskriver på kornet, og harselasen er lett, ledig og fornøyelig. Karakteristikkene er knappe, men sylskarpe (...) Plottet rutsjer av gårde med kvikk tone, høyt tempo og kostelig absurde vendinger. Mot slutten slipper Loe tøylene fullstendig, med et ganske ubetalelig resultat."

"Morsom, burlesk og grotesk roman om poeten Nina Fabers heftige sinne og handlekraftige gjengjeldelse etter en grusom anmeldelse (...)
I min vareopptelling har Loe skrevet sin beste roman siden «Doppler», som også tangerer hverandre i helter som faller utenfor norsk normalstandard. Anbefales!"

"Vareopptelling tilbyr et synspunkt på kritikerens rolle. Og den spiller opp til dans. Slik forblir Loe en av litteraturens fremste samfunnskritikere.
Og gjennom den komiske tonen forblir han min favoritt."

Bøker som er både lattervekkende, underfundige og tankevekkende på en og samme tid, vokser ikke på trærne i den store norske skogen av bøker. Men, Erlend Loe har fått det til med «Vareopptelling». En herlig historie, som stadig drar seg over mot det absurde, men som likevel hele tiden holder fokuset på den gode og ikke så rent lite viktige historien Loe ønsker å fortelle. (...) Dette er en av de mer fornøyelige bøkene jeg har lest på lenge, lenge. Erlend Loe er tilbake i storslag. Løp og les!

"et pussig univers og en vill story (...) Kim Hiorthøys tegninger kler galskapen, ironien og dosene underliggende alvor (...) Boken kan nytes av flere nivåer lesere - av barn, av ungdom og av voksne - fra Loes tulleting langs Kurts vei til de mange raffinerte ordspill og pekere mot et større alvor - i et delt Norge. Boken vil glede alle mellom 6 og 99 år."

"Med den aldrende lyrikeren Nina Faber har Erlend Loe skapt et personportrett som er blant høydepunktene både i hans forfatterskap, og i det norske bokåret. Boka er dessuten et varmt forsvar for poesiens, og i forlengelsen også litteraturens, egenverdi."

"Erlend Loes barnebøker har kultstatus blant mange voksne. Hans nye bildebok, laget i samarbeid med illustratør Alice Lima de Faria, er også en godbit for foreldregenerasjonen. Nettopp fordi den er så barnslig. […] Fortellingen minner om en røverhistorie fortalt av en fireåring med livlig fantasi. […] Illustrasjonene til Alice Lima de Faria er også sprelske, og skifter mellom vill fargebruk og svart-hvitt – det siste når dramatikken er på topp. […] Her er mange gjenkjennelige referanser, både for små og store lesere. Og jo høyere gjenkjennelsesfaktor, dess mer absurde og morsomme blir alle de ville påfunnene."

"Erlend Loe holder seg til en klar, barnlig – den pleier jo å kalles naivistisk – logikk gjennom hele historien. Han stoler på at leseren aksepterer at kvart over fem-bussen utenfor Markos hus går til Afrika, at politignuer snakker og at gribber bokser. Og det gjør vi jo. Særlig hjulpet av Alice Bjerknes Lima de Farias sprelske illustrasjoner. Menneskene hun tegner er sjarmerende, dyrene helt fantastiske. […] «Rumpemelk fra Afrika» er dermed eksempel på at en enkel, og egentlig barnslig platt, idé kan fungere veldig godt mellom to permer. Leserne er nemlig ikke så voksne, de heller."

"Diger i formatet, klar i bildeuttrykket og med en tekst full av sveisne formuleringer tar den oss med storm. Jeg garanterer: Du skal være bra selvopptatt hvis du ikke finner adskillig å more deg over i denne boka. Uansett alder."

"Den gode historien. Litt alvor. Noe å bli klokere av. Masse humor. Og helst litt bæsj. Men uten at det er overfladisk og lettvint. Det er boka vi leter etter. Men finnes den? Jada. […] Erlend Loe smeller til med en fantastisk bok […] vi er mange som skal være glade for dette innfallet som endte opp i ei raus, og flott bok til glede for både små og store. Så gjennomarbeidet i stilen, så overraskende og lattervekkende. […] Gjør deg klar for en busstur til det dypeste Afrika. Klar for overraskelsene som venter deg der, vil du aldri bli, så det kan du bare gi opp. Nydelige illustrasjoner i kule farger lever og overrasker. Handlingen er tradisjonelt oppbygd, men med utradisjonelle utganger og varianter."

"Herlig, burlesk fortelling som vil få både små og store til å le høyt og lenge.(...) Loe skriver lett, det er fin flyt i fortellingen, og boka har en frisk humor som helt sikkert vil treffe store som små. På tross av at rumpehumor er vel kjent og noe som automatisk får små barn til å slå opp latterdøra, så greier Loe å gjøre dette stoffet til sitt eget og skaper en original fortelling - han tar rumpehumoren til et nytt og hittil ukjent nivå. Fortellingen er også flott illustrert av Alice Bjerknes Lima De Faria, tegningene er levende, hun veksler mellom farger og sort/hvitt, og hun lykkes til fulle med å få fram dramatikken og humoren i Loes tekst. Den skal være god som lager en morsommere barnebok i år!

"Absurd og hysterisk historie fortalt på småbarnsvis, med overdrivelser og vilter språkbruk. Bildeboka om Marko som tar bussen til Afrika for å lete etter rumpemelk, vil kalle på latteren både hos fireåringen og foreldrene."

"Med boblende fortellerglede dikter Erlend Loe fram et rom der landets mektigste mann endelig kan få være seg selv. (...) Fvonk er først og
fremst en ytterst underholdende bok om et vennskap utenom
det vanlige."

"Loe skaper flere underholdende situasjoner med dette tegneserielignende universet. Både på og mellom linjene finner vi tydelig kritikk av Det Norske Sosialdemokratiets forståelses- og væreformer."

"Fvonks paranoia og Jens’ syting er noe av det som gjør dem morsomme som karakterer – og de er geniunt morsomme.(...) Fvonk er lett å like."

"I likhet med de fleste av Erlend Loes bøker, er også denne lettlest, lettfilosofisk og lettspist. Men den er ikke nødvendigvis enkel av den grunn.
For likte du Naiv. Super eller Tatt av Kvinnen, vil du også like denne."

"Det er ganske finurlig. Språket flyter lett, Loe er til tider veldig morsom."

"(...) i den slentrende, elegante, nesten pludrende stilen som Loe har
gjort til sitt varemerke."

"Med Doppler gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter."

"Erlend Loe har skrevet en av sine morsomste og mest uforutsigbare bøker med oppfølgeren til romanen Doppler."

"...underholdende og fiks...."

"Dette innebærer at også årets roman byr på storartet slapstick-underholdning hvor den særegne loeske sounden av lattermild, skrudd naivisme og melankolsk alvor klinger med. ....vil mange trolig flire av hallingkastene som den lekelystne fortelleren utfører underveis. Med gravalvorlig mine formidles matoppskrifter, en oversikt over historien til Volvo-konsernet og annet faktastoff. Romantiske klanger og lattermilde bisarrerier veksler med mørke innsikter"

"Loe gir oss nok en sjarmerende historie." (...) "La oss håpe at bøkene om Kurt blir lest av alle."

"Lattervekkjande politisk satire frå eit land der både folk og Konge er meir opptekne av pølser enn av flyktningar."

"En roman full av ekte Loe-humor og med en ironi som gir støtet til nye diskusjoner om hvor han egentlig står (...) Én ting kan vi imidlertid allerede her og nå og med sikkerhet slå fast: Med Fakta om Finland har Erlend Loe forlatt generasjonsromanens relativt trygge svaberg og kastet seg ut på dypere vann."

"Mindre naivt, minst like supert"