Vinner prisen for tredje gang
Vigdis Hjorth er vinner av Kritikerprisen 2023

For Gjentakelsen.

Vigdis Hjorth
Vigdis Hjorth befester med «Gjentakelsen» sin posisjon i det litterære toppsjiktet, med Kritikerprisen, tre nominasjoner og samstemt jubel fra anmelderne.

Dette er tredje gang Vigdis Hjorth vinner den prestisjetunge Kritikerprisen - årets beste voksenbok. Romanen Gjentakelsen har også blitt nominert til Ungdommens kritikerpris, Brageprisen og Bokhandlerprisen.

– Denne prisen betyr enormt mye for meg og jeg prøver å nyte dette omfavnelsens øyeblikk for alt hva det er verdt og vet at forlaget mitt gjør det samme, -  det og de som i alle år har stått last og brast med meg i gode og dårlige tider - så takk til dem og særlig til min uunnværlige redaktør Kari Joynt, sa Vigdis Hjorth i sin takketale da hun mottok prisen.

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. 

Vigdis Hjorth har tidligere mottatt Kritikerprisen i 2016 for Arv og miljø i 2012 for Leve posthornet!. I tillegg har hun mottatt Kritikerprisen beste barne- og ungdomsbok i 1985 for ungdomsromanen Jørgen + Anne er sant. Hun ble også nominert til Kritikerprisen for romanen Er mor død i 2020, og hun har to ganger tidligere vært nominert til Ungdommens kritikerpris med romanene Er mor død og Arv og miljø. 

En kritikerrost roman

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.

Romanen mottok terningkast seks i aviser som VG, Dagbladet og Nettavisen og har av flere kritikere blitt sagt å være hennes aller beste. I romanen møter vi en voksen kvinne som ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, og gransker en sentral hendelse fra oppveksten.

Vigdis Hjorths bøker er oversatt til hele 33 språk, og Gjentakelsen er allerede solgt til land som Italia, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Ungarn.

Juryens begrunnelse for nominasjonen

I sin seneste roman vender Vigdis Hjorth tilbake til noen av forfatterskapets aller viktigste motiver og hendelser, for slik å fornye og fordype tenkningen omkring spørsmålene hun utforsker. Det handler om overgrep, om å være barn, ungdom og voksen, det handler om sannhet, om å skrive, om virkelighet, hukommelse, og ikke minst: om motet til å erkjenne hva ens eget liv er blitt formet av. Etter at Arv og miljø utkom i 2016, har Hjorths romaner vært sentrale i noen av de mest omfangsrike litteraturdebattene her til lands. Gjentakelsen forholder seg våkent og aktivt, også til metarefleksjonene rundt bøkenes forhold til virkeligheten. Til forskjell fra de tidligere romanene er det her et jeg som snakker utilslørt. Slik arbeider romanen, både gjennom form og innhold, med spørsmål omkring sannhet og metode. Samtidig som forfatteren viser eksistensiell tyngde, og gjerne lener seg mot kompliserte filosofiske spørsmål, når Gjentakelsen bredt ut til leserne.

Gjentakelsen

Gjentakelsen

Vigdis Hjorth

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.



Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus.

Les mer
GjentakelsenVigdis Hjorth
449,–
Vigdis Hjorth er med Gjentakelsen:

Kritikerlagets tale ved utdelingen

Siden Kritikerprisen for årets beste voksenbok ble delt ut for første gang i 1950, er det bare én annen forfatter som har plukket med seg prisen like mange ganger som årets vinner.

Årets beste voksenbok fra 2023 er Gjentakelsen av Vigdis Hjorth, og hun vinner med dette prisen for tredje gang (Hjorth har i tillegg fått Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for Jørgen + Anne = sant). Hun har nå mottatt voksenbokprisen like mange ganger som Dag Solstad, og det står uavgjort mellom de to vennene.

Første gang Hjorth vant Kritikerprisen var med romanen Leve posthornet i 2012, da det ble sagt at forfatteren var i toppform. Andre gang hun vant, var med romanen Arv og miljø i 2016, og da ble det sagt at hennes åndelige helbred som forfatter var jevnt tipp topp.

Med årets prisvinnende roman Gjentakelsen kan vi slå fast at Hjorth gjentar seg selv på fantastisk, sjelerystende og knusende vis. I sine litterær-arkeologiske utgravinger er det som om hun jobber med stadig mykere pensel, der hun børster seg nedover og innover i sjelens dyp, og funnene hennes trer tydeligere og tydeligere fram for leseren.

Slik berører Hjorth stadig flere lesere i alle aldersgrupper. Hjorth pisker, trøster og omfavner både karakterene sine og leserne. Vi er mange som ikke så mye tok til tårene, men fikk tårene nærmest kastet på oss under lesingen av Gjentakelsen. I boken skriver hun:

«Det finnes ikke mennesker noe annet sted, bare her, på denne lille planeten, sikkert masse intelligent liv der ute, men ingen mennesker, ikke i noen av alle milliardene galakser, en sjelden og truet art, og så slemme mot hverandre.»

Slik romaner ikke har et en-til-en-forhold til virkeligheten, har romaner selvfølgelig heller ikke et en-til-en-forhold til lesernes opplevelser. Men den følelsesmessige og allmenne opplevelsen Hjorth gir oss er en-til-en, og det gjør Gjentakelsen til en viktig roman for menn og kvinner i alle aldre som har opplevd overgrep og undertrykking.

I tillegg klarer Hjorth med Gjentakelsen å forholde seg åpent og drøftende til metarefleksjonene rundt forholdet hennes utgivelser har eller ikke har til virkeligheten, og dette på en kunstnerisk, filosofisk og språklig elegant måte. Gjennom både form og innhold forholder romanen seg aktivt til spørsmål knyttet opp mot sannhet og litterær metode.

Dette sitatet fra Gjentakelsen forklarer mye:

«Men den virkningen den fikk, min første diktning, og den forferdelsen den medførte, lærte meg noe avgjørende: at det vi dikter opp kan ha større betydning enn et som er sant, og være sannere.»

Den seksten år gamle jenta i Gjentakelsen er en løperjente. En dansejente må ha inspirert kunstneren Sandra Blichert, for årets pris er et av hennes trykk med navn «Ballerinaben».

På vegne av medlemmene i litteraturseksjonen er det en ære og en glede og gi de varmeste gratulasjoner til Vigdis Hjorth!

Tidligere kritikerpriser tildelt Vigdis Hjorth

Jørgen + Anne er sant
299,–
Leve posthornet!

Leve posthornet!

Vigdis Hjorth

229,–
Arv og miljø

Arv og miljø

Vigdis Hjorth

229,–

Kritikerprisen

Seksjon for litteratur deler årlig ut fem kritikerpriser: Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse, Årets kritiker og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne.

Kritikerprisen for beste voksenbok har vært delt ut siden 1950. Det er medlemmene i Seksjon for litteraturkritikk som kårer prisvinneren gjennom uravstemning. 

Kritikerprisene blir støttet av: Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.

Er mor død (2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.

I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.

I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.

Les mer
Foto: Sara Angelica Spilling