Mummitrollet
og de andre karakterene i Mummidalen
Mummitrollet er kjent over hele verden. Alle som liker Mummitrollet kan glede seg over bøker, filmer, TV-serier og en rekke produkter som kosedyr, leker, sengetøy, klær, servietter, mummikopper og mye, mye mer. Men det startet med bøker. Mummitrollet og de andre karakterene i mummiuniverset ble skapt av den finsk-svenske forfatteren Tove Jansson gjennom 9 romaner og 4 bildebøker i perioden 1945 til 1970. Den første boken het Småtrollene og den store oversvømmelsen.
En helt unik verden
I det store verket Mummidalens verden (2017) skriver forfatteren, Philip Ardagh om Tove Jansson: «Hennes verden er unik. En verden av vennskap og vemod, fabuleringer, familie og kjærlighet, alt sammen fortalt med enestående innsikt i selv den minste smånurks håp, frykt og drømmer (som vi, leserne, ofte deler i hemmelighet). Og den er befolket med den mest hjertevarmende gruppe av levende, pustende, morsomme og elskelige figurer man kan finne mellom permene i noen bok».
Hva er et Mummitroll?
Mummitroll er – ja – et troll. Men ikke slike troll vi kjenner fra folkeeventyrene. De er snille og høflige, elsker familien sin og er vennekjære. De bor i Mummihuset i Mummidalen og gir gjerne husrom til andre hvis de trenger det. Mummitroll har hvit pels, er myke og har store neser. De sover om vinteren. Det er vanskelig å se forskjell på Mummitrollene, men du kan kjenne igjen Mummipappa på hatten og pipen, Mummimamma på forkledet og vesken, og Snorkfrøken (som egentlig er en snork, men likner til forveksling på et troll) på håret og fotringen. Hvis du ikke kan se noen spesielle kjennetegn, er det Mummitrollet.
Tove Jansson
Finlandssvenske Tove Marika Jansson (1914-2001) vokste opp i Helsingfors, der hun også bodde store deler av sitt liv. Hun var eldste barn av tegneren Signe Hammersten Jansson og billedhuggeren Viktor Jansson. Selv ble hun en internasjonalt kjent og anerkjent forfatter, illustratør, tegneserieskaper og maler med et unikt talent. Tove Janssons fantastiske Mummi-univers har klassikerstatus, og er inspirert av hennes egen familie og oppvekst. Hun har også høstet anerkjennelse for sin poesi og sine voksenbøker, som Sommerboken, en utgivelse som nærmest har kultstatus, og speiler hennes nære forhold til kysten og havet. Tove Janssons bøker er oversatt til mer enn 34 språk, blant annet til norsk, der en størrelse som André Bjerke har oversatt og gjendiktet sentrale utgivelser som Hvem skal trøste knøttet?, Hvordan gikk det? og Den farlige reisen. Alle de klassiske Mummi-bøkene har kommet i nyutgivelser på Cappelen Damm de senere årene.
Tove Jansson debuterte i 1933 med barneboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar under psevdonymet Vera Haij. Hennes offisielle Mummi-debut kom i 1945 med Småtrollene og den store oversvømmelsen. I denne boken introduserer hun deler av Mummi-universet slik vi kjenner det, men mummitrollene selv ble først introdusert i den andre boken Kometjakten fra 1946. Denne utgivelsen foreligger i dag under tittelen Kometen kommer. Etter dette er mummi-familien sentrale aktører i store deler av Tove Janssons betydelige forfatterskap. Hun har tegnet og skrevet om mummitrollene i illustrerte romaner og i bildebøker. Hennes internasjonale gjennombrudd kom med Trollmannens Hatt fra 1948. Året før debuterte hun som tegneserieskaper på finsk. Fra 1954 ble tegneseriene laget på engelsk, og etter hvert ble de formidlet gjennom hele 120 aviser i over tredve land - via internasjonale pressesyndikater. Fem år og 21 historier senere, overlot Jansson stadig mer av produksjonen til sin bror, Lars Jansson, som holdt serien i live helt frem til 1975. I Norge ble den første Mummitroll-tegneserien publisert i Aftenposten i 1958.
I perioden 2008-2012 kom Janssons Samlede tegneserier 1-5 på norsk, oversatt og gjendiktet av Anders Heger. Om tegneseriene i bokform skriver Kåre Buli i DN blant annet: "Mummifisert kunst (...) I seriene får Jansson sagt vektige ting om både kjærlighetens utfordringer, betydningen av å være raus og forståelsesfull og gleden ved å bryte konvensjoner. I bind tre finnes også ansatser til vitenskapskritikk, i form av en praktfull naturvitenskapsduell mellom botanikeren og zoologen. Seriene er smarte og morsomme, nærmest fandenivoldske, på en forbløffende moderne måte." Denne beskrivelsen sier mye om hele Janssons geniale forfatterskap, som sies å ha dobbel bunn; en for barn og en dypere for voksne.
Mange av Tove Janssons historier er dramatisert for film, TV-serier og teater. Og utvalgte dikt er tonesatt, som hennes vakre og vemodige Høstvise, med melodi av Erna Tauro, vakkert tolket av Arja Saijonmaa. I tillegg til sine egne utgivelser, illustrerte hun bøker av berømte forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll. Hun stod også for utførelsen av store utsmykkingsoppdrag.
Privat var Tove Jansson en søkende sjel med en turbulent ungdomstid. Spillefilmen Tove fra 2020, er et energisk og medrivende drama, der vi møter den ferske kunstneren Tove Jansson. Filmen tar oss med til Helsingfors etter andre verdensrkig, der Tove forsøker å slå gjennom som kunstner, men stadig kommer i skyggen av sin billedhugger-far, Viktor Jansson. Filmen skildrer den unge Tove i en tid fylt av fremtidshåp og nyvunnen frihet - i både kunsten, samfunnet og i kjærligheten. Tove Janssons liv falt på plass da hun møtte grafikeren Tuulikki Pietilä (født 1917 i USA), som ble hennes elskede livspartner.
Originalbøkene om Mummitrollet
Vis alle
Her er de viktigste karakterene i Mummiuniverset:
Mummitrollet
Han er Mummipappa og Mummimammas eneste barn. Han er vennlig, trofast og modig. Hans beste venn er Snusmumrikken, men han forsvinner hver høst sørover – han liker å reise. Det gjør ikke Mummitrollet, han vil være hjemme. Og der er også Snorkfrøken som er veldig forelsket i ham, og han synes hun er vakker. Mummitrollet elsker vann, er god til å svømme og har flere ganger gjort bragder gjennom det, f.eks. reddet Lille My fra et isflak. Mummitrollet er også god til å planlegge.
Mummipappa
Mummipappa er familiens overhode, og er opptatt av at de skal ha det bra. Men han trenger tid til seg selv og sine tanker. Han liker å gi andre råd, og er ganske filosofisk av natur. Han bruker mye tid på å skrive memoarene sine, som han leser for familien etter hvert som kapitlene er ferdige. Han er praktisk når det gjelder bygging og reparering, men ikke i husarbeid. Det overlater han til Mummimamma.
Mummimamma
Mummimamma passer på at alle har det bra, og får alle til å føle seg trygge. Hun er mamma for alle, og inviterer dem alltid inn i huset sitt. Hun er sentrum i familien, og har en løsning på nesten alle problemer. Hun er kunstnerisk, elsker å dekorere hagen, lage klær og kan tegne og male. Mummimamma er klok, og vet at man kan lære av sine feil. «Det er så mye man ikke forstår», (…) «men hvorfor skal man i grunnen ha allting akkurat sånn man er vant til»? Og selv om hun er litt engstelig for barnet sitt fordi han ofte er i fare, støtter hun ham alltid. «Flykt! ropte Mummimamma. Politiet er her! Hun visste ikke hva Mummitrollet hennes hadde gjort, men hun var helt sikker på at hun var enig i det».
Snorkfrøken
Hun er kjæreste med Mummitrollet, som synes hun er veldig vakker. Hun har lange øyevipper og en blond lugg, og en gullring rundt den ene foten. Hun er veldig følsom og søker ofte trøst hos Mummitrollet. Snorkfrøken er flørtete, og vil gjerne leke leker om en vakker heltinne og en redningshelt av mummitype. «Skal vi leke at jeg er vidunderlig vakker, og at du bortfører meg», sier hun et sted. Men Snorkfrøken trår til når det trengs. Hun reddet for eksempel Mummitrollet fra en kjempeblekksprut ved å blende den med speilet sitt. Snorkfrøken er en snork. De likner veldig på mummitroll, men kan skifte farge på pelsen.
Snusmumrikken
Snusmumrikken er en vagabond som alltid er på vei. Han tar livet som det kommer. Han bryr seg ikke om å eie ting, så han reiser med lett bagasje dit han vil. Han elsker frihet, og trives i sitt eget selskap, og drar gjerne på fisking eller nattevandring alene. Han er musikalsk og spiller munnspill, han er en god historieforteller og kan mange kortkunster. Han hater regler og bestemmelser. Snusmumrikken prater ikke så mye, men han får alle til å føle seg trygge. Han kan mye og han er ikke redd for autoriteter. Når han drar av sted, vet han at Mummitrollet vil savne ham, så han skriver mange brev til ham.
Lille My
Lille My er veldig liten, My betyr «det minste som er». Hun kan ta seg en blund i Mummimammas sykurv, så liten er hun, men hun har en personlighet som tar stor plass. Hun sier akkurat hva hun mener, og det kan irritere andre. Hun er ikke redd for noe. Hun er fin å ha på parti når det oppstår krangler, men er en vanskelig motstander. Man vet ikke hva man kan vente seg fra Lille My, hun er fulle av overraskelser. «Jeg er bare glad eller sint», sier Lille My. Det røde håret hennes er alltid satt opp midt på hodet, og hun bruker en illrød kjole. Det kler temperamentet hennes. Når det virkelig gjelder er Lille My både lojal og modig. Hun bor i Mummihuset sammen med storesøsteren sin, Mymlens datter (ja, det er navnet hennes!).
Sniff
Sniff bor også i Mummihuset. Han hører godt med de store ørene sine, og kan varsle de andre om farer, men han er veldig klønete og kan velte ting. Han er også lettskremt, skrytende og sutrete, og skylder på andre når noe går galt. Han klager mye og trenger masse oppmerksomhet. Men han er en slags lillebror for Mummitrollet, og er ofte sammen med ham i dramatiske situasjoner. Det er veldig nære. Og Sniff er egentlig veldig snill, og de andre er glade i ham.
Mummitrollet og Snorkfrøken
Mummipappa
Mummimamma
Snusmumriken
Lille My
Noen av de andre karakterene i Mummidalen
Snorken er broren til Snorkfrøken. Han er systematisk og god til å løse problemer. Han tar seg selv veldig alvorlig. Han liker å bestemme over andre og dirigere dem rundt. Noen ville kalle ham sjefete.
Fjomsedyret er en forvirret fyr, som mister og glemmer ting hele tiden. Han er en ivrig samler av ubrukelige ting, og bruker masse tid på å organisere dem. Han er en ulykkesfugl, men gjør så godt han kan.
Stamfaren er et lite hårete vesen som likner på mummitroll bortsett fra størrelsen og fargen. Han bor bak kakkelovnen. Han snakker ikke, men han kan vifte med ørene. Han liker å romstere og flytte på ting. Det var slik mummitroll så ut for tusenvis av år siden. Hvordan det har seg at han fremdeles lever, er det ingen som har funnet ut.
Filifjonker er høye og tynne og er veldig engstelige. De forestiller seg ofte de verste ting, er redde for høye lyder, men også stillhet! Egentlig er de redde for alt. De avskyr insekter og skitt, og bruker mye tid på rengjøring – vaske, pusse, rydde. Vi kan vel si at de har støv på hjernen.
Hatifnattene opptrer alltid i grupper. De hører ikke, snakker ikke, spiser ikke og ikke sover de heller. De bare reiser. Hele tiden. De er ikke farlige, men i tordenvær blir de elektriske. Hver sommer på Sankthans-aften samles hundrevis av Hatifnatter på en øy. Hvorfor de gjør det, vet ingen.
Tufsla og Vifsla er to sjenerte småkryp som også er veldig engstelige. De snakker et rart språk og ofte hvisker de bare. De tar ofte ting som ikke tilhører dem. De går alltid sammen.
Hufsa er en skremmende skapning som beveger seg helt lydløst og bare dukker opp. Hun ser på deg med stikkende øyne. Det blir alltid iskaldt når Hufsa kommer, og når hun går etterlater hun en frossen flekk. Den eneste som ikke er redd for Hufsa er Too-tikki. Hun skjønner at det er synd på den ensomme skapningen.
Hemuler er overalt i Mummidalen. De liker orden og system, og regler og bestemmelser er viktige for dem. De er samlere, og er ofte sta og ensporet. Snusmumrikken hater hemuler.
Too-tikki er praktisk, selvstendig, rolig, uredd og trives alene. Hun er et naturmennesker og trives med vinteren. Hun er den som lærer Mummitrollet å klare seg i kulden. Too-tikki er den som gjør rent til Mummifamilien våkner om våren. Da spiller hun lirekasse for alle som har ligget i hi. Det sies at Too-tikki er modellert etter Tove Janssons venninne og livsledsager, Tuulikki Pietilä.
Stinky er hårete og avgir en fryktelig stank. Han spiser det meste han finner. Han beskrives som en skurk fordi han er uærlig og liker å ødelegge ting for andre. Han har ingen kjente venner. Han opptrer kun i én bok, Skurken i Mummihuset, og i tegneseriene til Tove Jansson.
Tufsla og Vifsla
Hemulen
Too-tikki
Mummibøkene kom i denne rekkefølgen:
Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945), Kometen kommer (1946), Trollmannens hatt (1948), Mummipappa på eventyr (1950), Hvordan gikk det? (1952), Farlig midtsommer (1954), Trollvinter (1957), Hvem skal trøste Knøttet (1960), Det usynlige barnet (1962), Pappaen og havet (1965), Sent i november (1970), Den farlige reisen (1977) og Skurken i Mummihuset (1980).
Gjenkjennelig
Hva er det med Mummitrollet og alle de andre som bor i Mummidalen som gjør at lesere over hele verden kjenner seg igjen? Det kan ikke være hvordan de ser ut, det er langt fra gjenkjennelig. Men det er typene, egenskapene, oppførselen og væremåtene. Det likner faktisk – på en prikk – oss mennesker i all vår mangfoldighet. Vi kjenner igjen de selvopptatte, de støttende og omsorgsfulle, de utforskende, opprørske og eventyrlystne. Vi kjenner igjen de feige, de brautende, de klagete. Og de nevrotiske. Og vi kjenner igjen hjelperne, de som strekker ut en hånd til de utstøtte, de små og ofte usynlige. Vi kjenner igjen byråkratene, nerdene, de som vil styre livene våre, og vi kjenner igjen det som truer oss.
Og så er det kjærligheten - til familien, til vennene, til hjemstedet – alt det som knytter mennesker sammen. Mummidalen er full av empati, av omsorg og anerkjennelse. Mummidalen er full av kjærlighet.
Bøker for både barn og voksne
Er du først bitt av Mummibasillen, vi den hefte ved deg hele livet. Historiene om Mummitrollet, har flere generasjoner voksne lesere.
Hva skal du begynne å lese for barna? Det finnes en rekke bøker som er tilpasset de minste barna, små historier som også er aktivitetsbøker med klaffer, let og finn-bøker og fargeleggingsbøker. Du kan se alle tilgjengelige bøker her.
Originalutgavene til Jansson passer nok kanskje mest for litt større barn, og Pappaen og havet og Sent i november er egentlig mest ment for voksne ifølge forfatteren selv. Det betyr ikke at barn også kan ha glede av dem.
Mange bøker er også lest inn som lydbøker og kan lastes ned i nettbokhandel eller høres på strømme- og abonnementstjenesten Storytel.
Les også Anders Heger om Tove Jansson som tegneseriekunstner og om å oversette Tove Jansson
