Brukshistorier (1907) er blitt stående som Ragnhild Jølsens best kjente verk, og har oppnådd en viss posisjon i vår nasjonallitteratur. Forfatterens far drev en stor fyrstikkfabrikk i Enebakk, fortellingene er lagt til dette miljøet, hvorfra det også er hentet levende modeller for persontegningene. Ragnhild Jølsen (1875–1908) hadde mytisk ry som bohem og tok sin plass blant de unge døde. Hennes litterære produksjon er liten av omfang, men høyt vurdert. Gårdskultur og skogsnatur utgjør rammeverket i forfatterskapet, som også henter materiale fra myter og sagn. Jølsens skrivekunst er blitt beskrevet som fatalistisk og dekadent, heri ligger kanskje også den stadige fascinasjonskraft.
