Det flager i byen og paa havnen (1884) er en psykologisk roman om arv og slektsansvar, skrevet under innflytelse av Zola og darwinismen, tankeretninger som lett kan gi utslag i fatalisme. Bjørnson anvender imidlertid dette tankegods med optimisme, at også tilegnede egenskaper skulle kunne være nedarvbare ville åpne for en heving av samfunnsmoralen. Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) gjorde seg kjent som en uredd intellektuell og en kompromissløs samfunnsdebattant. Han omtales som en vital og ekspansiv personlighet, noe som gjenspeiles i forfatterskapet. For dette ble han i 1903 hedret med Nobelprisen.
