Ljudmila Ulitskaja (f. 1943) regnes av mange som det største navnet i russisk 2000-tallslitteratur. Hun figurerer hvert år høyt oppe på bookmakernes liste over favoritter til Nobels litteraturpris.
Det store grønne teltet er en kollektivroman om Sovjetunionens siste 30 år og om de såkalte dissidentene – det vil si gruppen av samfunnskritiske kunstnere og intellektuelle som ble holdt nede med alle mulige midler av KGB. Vi følger de tre hovedpersonene Ilja, Sanja og Mikha fra de møtes og blir kjent på skolen. Hver av dem har et kunstnerisk talent, og som voksne velger de å følge kallet sitt – og å leve på siden av det regulerte sovjetsamfunnet. Det får store kostnader både for dem selv og deres nærmeste, og ingen av dem greier heller å realisere ambisjonene fra ungdommen. Temaet knuste drømmer understrekes også av romanens mosaikkaktige form, idet historien ikke fortelles lineært, men gjennom 30 novelle-liknende kapitler som hopper frem og tilbake i tid, og iblant belyser de samme hendelsene fra ulike personers perspektiv.
Det går en linje fra Nobel-vinner Svetlana Aleksijevitsj’ intervjubaserte sakprosa til Ljudmila Ulitskajas romaner, der et mylder av stemmer og skjebner sammen risser opp et mangefassettert og dyptloddende bilde av sovjetsamfunnet. Hvis man vil forstå hvor den kommer fra, frykten som gjør at dagens russiske befolkning vegrer seg for å demonstrere mot Putin-regimet, så les Det store grønne teltet.
Ljudmila Ulitskaja har lenge vært en av president Putins argeste kritikere. Da Russland angrep Ukraina i februar 2022, emigrerte hun til Berlin. Til den norske utgaven av Det store grønne teltet har hun skrevet et nytt forord der hun trekker linjene fra romanen til det nyeste kapitlet i historien om Sovjetunionen og dens oppløsning, krigen i Ukraina.
