Dette er boken om det norske klimasøksmålet, saken der Grunnlovens miljøbestemmelse stod mot utvidelsen av det norske oljeeventyret, og tapte. Nordby formidler en engasjert, og overraskende underholdende, gjennomgang av klimasøksmålet: Fra Montesquieu og Alexander Hamilton, via grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll, maktfordelingens tilblivelse og diverse klimarapporter frem til plenumsdommen 22. desember 2020. Det er kanskje et partsinnlegg (for miljøet), men gir tankevekkende innsikter i grenselandet mellom jus og politikk.
Det store klimasøksmålet
Saken som tok livet av Grunnlovens miljøbestemmelse
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Spenstig forsvar for politisk blindspor
«Nordby er ikke bare grundig i sin "take-down" av argumentene mot klimasøksmålet, på en måte ikke-jurister kan forstå, han trekker også ut de få positive konsekvensene som kan ha stor betydning i fremtida, på en realistisk og ikke-utopisk måte. »
Les hele anmeldelsen
Aled Dilwyn Fisher, Natur & Miljø nr. 2/2022«Det er en sånn type bok som får deg til å tenke A) Tenk at jeg ikke visste dette før! B) Alle burde lese boka»
Freia C. Aasdalen, PUTSJ #2/2022Les hele anmeldelsenSpenstig forsvar for politisk blindspor
«Det vil føra for langt å referera kritikken hans i detalj. Men eit sentralt punkt hos Nordby er at retten har teke for lite omsyn til ordlyden i paragrafen, og for mykje til «lovgivarviljen». Når regjeringsadvokat Fredrik Sejersted viste til at miljøparagrafen måtte tolkast i lys av at Stortinget i ettertid hadde gitt grønt lys for auka oljeutvinning, og fekk retten med seg på det, viser det ifølgje Nordby at paragrafen er tømt for kraft, og at politikarane i realiteten får det som dei vil.»
Tom Hetland, Energi og klima, 09.06.2022 Les hele anmeldelsen«Komplisert tematikk blir fremstilt på en så pedagogisk måte at boka godt kan leses av ikke-jurister som ønsker å bli smartere. Jeg vil også bemerke at selv om boka ikke er på pensum, egner den seg ypperlig som tilleggslitteratur, først og fremst i statsrett. Hvordan maktfordelingen funker (og ikke funker) blir en praktisk realitet, ikke enda et svevende akademisk prinsipp lest i en bok.»
Martine Therese Bjørneboe-Øhra, Stud. Jur. 2/2022, 24.03.2022