Diktene til Vemund Solheim Ådland stiller den kritiske lesningen et ultimatum, premisset for refleksjon er det som står på boksiden – hvilket burde være, men sjelden er, premisset for kritikk, ja, for lesning overhodet.
En av egenskapene ved årets diktsamling er at diktene fremstiller det erotiske/seksuelle/pornografiske som alminnelig og på et visst formnivå ombyttelig med andre fenomener, enten det skildres som idyllisk eller grotesk.
Diktene er suggestive og assosiative, de språklige elementene kan rekombineres og modifiseres til alminnelige ord fra ordboken.
Les utdrag fra boken [pdf]