Heidi Bonde er født i 1954. Hun debuterte i 1988 med diktsamlingen Lucifers munn. Hun er en særegen og rutinert lyriker. Heidi Bondes dikt unndrar seg ofte forklaringer, men fører leseren inn i et landskap, en stemning som er fylt av en rik og særegen poesi. Hun har et skarpt, fysisk blikk for detaljer og skaper en egen drømmeaktig og assisasjonsskapende verden. Hun har også markert seg som romanforfatter.
Ved siden av flere gjendiktninger av Eugenio Montale, sammen med Rune Christiansen, har hun også skrevet tre romaner: Detaljenes diktatur i 1996 og i 1998 kom Fortellingen om fregatten Felicita. Fregatten Felicita går ned like utenfor et kystsamfunn. En av sjømennene overlever såvidt og driver i land i fjæra, hvor han blir funnet av doktorens underskjønne datter, Bysants Isachsen. Dette viser seg å bli skjebnesvangert for hennes fremtid. Denne burleske, mangfoldige og originale romanen høstet rosende kritikker fra en samlet norsk presse. I 2000 ga hun ut romanen Marsipangrisen, der hun med rik fantasi leker seg med kjærlighetens ulike aspekter.
