Marna er redd. Redd for hjertesykdommen, redd for Nikolai Berntsen, redd for ikke å få leve. Men hun er også fryktløs, og hun griper livet og kjærligheten med begge hender når hun får sjansen.
Han dro av seg buksen og genseren og kom etter henne. Hun måpte et kort øyeblikk, for han var så muskuløs og flott. Så snudde hun seg og forsøkte å late som ingenting, selv om hun kjente nærværet hans godt.
