Hansine forsøkte å ta seg sammen, men da hun fikk se Carlita, rant hjertet over av følelser. Jarlaug satte henne ned på bakken, og straks gjemte hun seg bak stakken hennes og tittet frem.
– Carlita? Hansine rakte frem hånden. – Ser du ikke hvem det er?
Carlita så storøyd på henne, tok et skritt frem, og så et skritt til. Hansine satte seg på huk.
– Du har lært å gå, Carlita. Så flink du er ... Hun holdt frem armene, og etter litt nøling, kastet Carlita seg inntil henne. Da kom tårene.
