Jeg-personen blir med kameraten Sam til Elfenbenskysten for å lete etter moren som han ikke har hørt noe fra på syv år. Riktignok er han klar over at det ikke akkurat er sydenferie de skal på, men det kan vel ikke være så ille at folk skyter i gatene? Eller er det det? Kanskje han skulle blitt igjen i Paris da han hadde sjansen. Sam tar han med på en reise i et land hvor en flaske cola er mer verdt enn et menneskeliv og hvor barn lærer å bruke et våpen før de lærer å lese og skrive.
Svart elfenben
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
"...en bok som gir oss innblikk i hvordan tingene egentlig henger sammen... Drivende godt skildret av Arne Svingen."
Kirsten Viker Lunde, Oppland Arbeiderblad"Intenst og urovekkende. Det er lett å skjønne at Arne Svingen fikk Bragepris for denne boka i fjor. (...)selv om den er beregnet på ungdomslesere - er dette virkelig lesbart for alle aldersgrupper. (...) Samtidig som historien er intens og brutal, klarer forfatteren ved hjelp av språklige grep å lage en dramaturgi som er imponerende for et tema så samfunnsaktuelt som den betente situasjonen i store deler av Afrika. Dette er en historie man absolutt ikke blir ferdig med, selv om boka for lengst er ferdiglest.
Jon Audun Haukø, Trønder-Avisa"Svart elfenben er ei bok du absolutt bør lese denne vinteren. Den er veldig velskrevet og spennende. Men aller viktigst, og grunnen til at boka får toppkarakter, er at den er noe av det tøffeste og viktigste som er skrevet på lang, lang tid. Du må være forberedt på at det gjør vondt å lese boka, for i likhet med jeg-personen kan også du få snudd ditt verdensbilde på hodet."Seks av seks bokormer.
Karoline Kraggerud , Bokormen"Fint balansert roman om et brutalt møte med Afrika. Det er driv og spenning over Arne Svingens ungdomsroman "Svart elfenben", som velfortjent ble belønnet med en Bragepris. (...) Svingen henfaller verken til moralisering eller unødig brutale voldsskildringer. (...) Svingen klarer på forbilledlig vis å skape en fin balanse mellom det mørke og tragiske, og en lett og muntlig form som gir fortellingen flyt og overbevisende kraft. til tross for det "politisk korrekte" i tematikken, faller aldri beretningen over i det sentimentale. Den lette, litt bråkjekke toen til fortelleren formidler fint frykten og redselen de to guttene føler stilt overfor en virkelighet der det uforutsigbare er normen, og der støvskyen fra en bil i horisonten varsler død og fortapelse. Arne Svingen har levert et imponerende stykke "engasjert litteratur" med denne romanen."
Turid Larsen, Dagsavisen"Sterk fortelling om de fortapte barnas jungelkrig. (...) Dette er en krevende bok å skrive, med store krav til troverdighet og innlevelse. Svingen har godt grep om dramaturgi og de store penselstrøkene, og skaper en duo som en både blir glad i og fengslet av. (...) Det er en solid bok som fortjener både pris og mange lesere."
Mette Hofsødegård, Aftenposten