9 tips til deg som skal skrive særemne

Slik lykkes du med å skrive særemne

Alle elever skal gjennom å skrive en større fordypningsoppgave i norsk. Det omfatter alt fra å velge tema og problemstilling, til å strukturere, analysere og drøfte oppgaven du har valgt. 

Hva er særemne?

Særemnet er en større fordypningsoppgave i norsk som alle elever i 3. trinn på videregående må gjennom. Utforming og gjennomføring kan variere fra skole til skole, men lærerplanen sier at du skal jobbe med "et språklig, litterært eller annet norskfaglig emne". 

9 gode tips til deg som skal skrive særemne

1. Start tidlig!

Det er lurt å sette av god tid til å skrive oppgaven, derfor er det lurt å starte tidlig med å tenke på hva slags tema du ønsker å skrive om, og legg en plan for resten av tiden du har igjen. Jo tidligere du starter - jo mer flid kan du gjøre deg med oppgaven. 

Å analysere èn eller flere bøker tar tid; du må lese bøkene, skrive gode notater underveis, og så skrive selve oppgaven. Det er lett å undervurdere hvor lang tid en fordypningstid kan ta. 

2. Velg et tema du interesserer deg for

Det er lurt å tenke tidlig på hva du skal skrive om. Det er det første man må finne ut av, og også kanskje det vanskeligste - det er jo så mye å velge mellom. Fordi oppgaven er så åpen, kan du nesten skrive om hva som helst så lenge det er et norskfaglig tema.

Det viktigste er at du skriver om noe du interesserer deg for - engasjement gjør at oppgaven blir bra. Her er noen eksempler på ulike temaer å fordype seg i: 

• Sjanger - Her kan du velge å fordype deg innen en spesifikk sjanger. Noveller, romaner, selvbiografier og skuespill er eksempler på dette. Her kan du igjen spesifisere sjangeren ytterligere, for eksempel krimromaner. 
• Forfatter - Her kan du velge å fordype deg innen en bestemt forfatter. Det er lurt å velge ett aspekt ved vedkommendes forfatterskap. 
• Litterær periode - Her fokuserer du på en bestemt litterær periode og noe bestemt med den. Du kan sammenlikne to bøker fra samme periode, for eksempel modernismen, eller fokusere på ett verk og se nærmere på hvilke modernistiske trekk du finner i boken.
• Tema - Her kan du fordype deg innen et spesifikt tema. Det kan være alt fra krigsromaner, familierelasjoner i litteraturen, barnebøker, vennskap og så videre. Her er det kun fantasien som kan stoppe deg!

3. Formuler en tydelig problemstiling

Når du har valgt et tema for oppgaven, er det på tide å formulere en problemstilling. En problemstilling bør være spisset og ikke for bred, men samtidig bred nok til å kunne drøftes. Den bør være kort, tydelig og presis, men samtidlig bør den ikke være for åpenbar. Det er viktig at problemstillingen formuleres som et spørsmål. Et godt tips er å bruke ord som hva, hvorfor og hvordan, og sørge for at spørsmålet ikke kan besvares med et enkelt ja- eller nei-svar. 

Til slutt er det viktig å huske på at oppgaven skal svare på problemstillingen!

4. Gjør grundig research på temaet ditt

Før du starter med selve jobbingen, er det lurt å gjøre grundig research på temaet du skal skrive om. Det er nyttig både før du starter lesingen, og før du starter på selve oppgaven. Dersom du skal skrive om modernismen, gjør deg kjent med kjennetegn på bøker fra perioden. Skal du skrive om Knut Hamsun, gjør deg kjent med verkene hans og likheter og ulikheter ved disse. 

5. Skriv notater mens du leser

Et godt, og viktig, tips er å gjøre seg flid med selve lesingen. Det er fort gjort å tenke at man bare kan skumme seg gjennom boken for å kunne starte på skrivedelen tidligere. Dersom man tar gode notater underveis og setter seg godt inn i boken, vil skrivedelen være så mye lettere! 

Skriv notater og viktige aspekter du kan bruke i analysen på PC eller i en notatbok, og marker viktige sitater med et bokmerke underveis. Husk å noter ned sidetall slik at du enkelt finner tilbake til opphavet for notatet.

6. Strukturer oppgaven

Når man skriver en lengre oppgave i norsk, er det viktig å ha en god struktur på oppgaven. Selv om det ikke finnes en fasit på hvordan fordypningsoppgaven skal skrives, er det enkelte komponenter som må med når man strukturerer en slik oppgave. Et godt tips er å skrive ned alle komponenter som må ned, og noen hovedpunkter til hvert komponent. Her kommer et eksepel på hvordan en særoppgave kan struktureres:

• Innledning - Alle akademiske oppgaver trenger en innledning. Den inneholder gjerne en introduksjon og begrunnelse for valg av tema, en avgrensning av oppgaven og problemstilling, og en disposisjon for resten av oppgaven. 
• Teori - I teoridelen skal du presentere ditt empiriske materiale om du skal bruke videre i analysen. Det er viktig at du kun presenterer teori som faktisk skal brukes til noe i oppgaven. 
• Analyse og drøfting er hoveddelen i oppgaven, og skal også være den lengste delen. Her skal du drøfte funnene dine
• Konklusjonen er en oppsummering av oppgaven og skal svare på innledningen. Det er viktig at ingen nye komponenter presenteres i avslutningen. En god konklusjon svarer på problemstillingen, oppsummerer de viktigste komponentene i analysen og drøftingen, og biter seg selv i halen ved å ha en rød tråd til innledningen. 
• Litteraturlisten er viktig! Alle kilder du har brukt i oppgaven må listes her, i henhold til referansestilen du bruker. 

På Søk og skriv finner du enkelt informasjon om de ulike referansestilene, og hvordan du refererer til ulike verk. 

7. Skriv gode avsnitt

En god oppgave har gode avsnitt basert rundt samme tema eller idè. En god måte å strukturere avsnittene sine på, er å ha en temasetning, kommentarsetninger og en avsluttende setning. 

Temasetningen er den første setningen i avsnittet, og skal introdusere hovedidèen i hele avsnittet - en pekepinn på hva avsnittet skal handle om. Kommentarsetningene utdyper temasetningen. Her kan man skrive mer utfyllende om temaet, komme med faktainformasjon, eksempler og detaljer. Den avsluttende setningen runder av avsnittet, og kan enten være konkluderende, stille et spørsmål eller peke mot neste avsnitt. 

8. Språkvask

Det er fort gjort å lese seg blind på sin egen oppgave. Derfor er det lurt å alliere seg med en medstudent, forelder eller venn for en språkvask før du leverer inn oppgaven. Da slipper du at enkle skrivefeil ødelegger en ellers god oppgave. 

9. Sjekklisten - har du med alt?

Husk også å les over oppgaven din selv før du leverer, og se at du sjekker av disse punktene:

• Har du med alle nødvendige komponenter?
• Svarer du på problemstillingen?
• Er det en rød tråd i oppgaven - biter oppgaven seg selv i halen?
• Er analyse og drøftingsdelen klar og tydelig?
• Har du referert til alle kilder - og brukt riktig referansestil?
• Er språket godt?

Lykke til!