Arild Stavrum om Bryting, 1930-tallet og viljen til å vinne
Som tidligere fotballproff vet Arild Stavrum hva det vil si å ville bli aller best. Han har tidligere skrevet svært godt om det i debutromanen om fotball «31 år på gress». I «Siste mann på rygg» skriver Stavrum om to menn på bryte-matta så vi kan lukte det, fornemme muskulaturen som spenner seg, de harde og lange grepene, kroppene som blir kastet, den enorme viljen til å vinne.
Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset, våren 2023.
Hør Boktips’ podkast i din foretrukne strømmetjeneste:
Arild Stavrum
Arild Stavrum (f. 1972) har spilt fotball for bl.a. Molde, Brann, Aberdeen og Besiktas, og vært hovedtrener for Molde. I 2008 debuterte han som forfatter med romanen 31 år på gress.
Høsten 2013 kom hans første barnebok, Maradonas magi, som er første bok i fotballserien om Mikke Milnbergan, en helt grei spiller på Clausenengens G12-lag. Det hanlder om fotball, men også om vennskap, litt forelskelse og noen skikkelig magiske og uforståelige hendelser. De andre titlene i serien er Maradonas mål (2014), Maradonas moral (2015) og Zidanes dans (2020).
Siste mann på rygg
Arild StavrumArild Stavrums Siste mann på rygg er en heftig fortelling om menn på matta i farlig kamp, og en engasjerende roman om bryting og den enorme viljen til å vinne.
Albert er tjue år og jobber på brygga i Kristiansund. Når han ikke lager klippfisk, trener han bryting. Hele tida. Han bor i et lite og slitt hus med mor og to yngre brødre. Faren sin har han aldri kjent. Året er 1936. Det ulmer i Europa. Det yrer på brygga. De fleste jobber med klippfisken, andre må leve av å koke hjemmebrent.
Albert har én konkurrent i sin egen by: Johnny Wiik, rikmannsgutten som er sjefen hans på brygga. Da de var barn, lekte de sammen, nå barker de sammen. I kampen om plass i olympiatroppen. Og det er ikke et hvilket som helst mesterskap, det er de olympiske sommerleker i Berlin der Hitler selv kommer til å sitte på tribunen.
Arild Stavrum skriver om trening og idrett, om to menn på matta, så en kan se for seg musklene som dirrer, kroppene som kastes, svetten som siler, styrkeprøven som koster alt.
”Treneren min klapper meg to ganger på ryggen. Så tråkker jeg hardt inn på matta med venstrefoten først. Strammer skolissene nok en gang. Jeg skal gi smerte. Og jeg tåler smerte.”
