Erlend Wichne

«Fra første side i Og er Erlend Wichne i gang med et imponerende prosjekt: å knytte i hop laksens væren med et liv på flukt, fylt av frykt. (…) Det handler om klima, og det handler om krig. Den sikre og myndige tonen fungerer godt: Wichne gjør krav på leserens oppmerksomhet, og får den. (…) Wichnes bok er både ubehagelig og oppløftende å lese, og den lykkes med å hviske ut grensene, slik at laksens og menneskets frihetskamp blir et felles anliggende.»

«Wichne har en overbevisende evne til å skape interessante poetiske strekk (…) en sterk poetisk grunnmotor som holder denne mangslungne tekststrømmen gående.»

«(…) dette er et diktverk som står seg, og som man bør bruke tid på for å komme til rette med hva forfatteren søker å få til. (…) Jeg kunne brakt haugevis med sitater fra boka, sitater som viser en enorm poetisk dristighet og kraft. (…) Vi må opplyses, vi må se det, vi må snakke om det. Jeg kjenner at dette er noe av Erlend Wichnes mening med denne boka.»

"en engasjerende og sterk tekst om å forholde seg til en familieskam snart 80 år etter andre verdenskrig."

"Det er en beundringsverdig bok. (…) Her er mangt et øyeblikk av identifikasjon med naturfenomener, enten vi nå snakker nåtid og krise i naturen, eller fortid og framtid."

"Det er noe friskt og uforferdet over den unge mandalittens dikt. Han tør, han våger, han drister seg til å skrive enda mer om havet og kjærligheten."