Erlend Wichne

"en engasjerende og sterk tekst om å forholde seg til en familieskam snart 80 år etter andre verdenskrig."

"Det er en beundringsverdig bok. (…) Her er mangt et øyeblikk av identifikasjon med naturfenomener, enten vi nå snakker nåtid og krise i naturen, eller fortid og framtid."

"Det er noe friskt og uforferdet over den unge mandalittens dikt. Han tør, han våger, han drister seg til å skrive enda mer om havet og kjærligheten."