Kitty Crowther

"ALMA-prisvinner Kitty Crowther leker med det filosofiske begrepet panteisme. Det er blitt en alvorlig titt-titt-lek, med humoristisk snert. [...] Boka er enkel både i tekst og bilder, men som all god kunst er den uten grenser, uten definert målgruppe, og den kan leses på flere plan [...] Crowther tar barn på alvor. Det innebærer at hun behandler dem som hele individer med et helt følelsesregister der det også inngår sorg, sinne og ensomhet. [...] nettopp kjærligheten til naturen gjennomsyrer Den lille mannen og Gud. Fargeholdningen er lys og det er luft rundt figurene. Både den lille mannen og Gud strekes opp med enkle konturer, mens detaljer i vegetasjon og skog fylles ut i mørke tette partier. Det er ikke korrekt tegnet, blomstene ser ikke slik ut virkeligheten, hvis man skal bruke en vitenskapelig målestokk. Crowthers illustrasjoner er mer som tegnede forestillinger om hvordan planter og skapninger ser ut. [...] Crowthers illustrasjoner er enkle, men de er samtidig fulle av detaljer. De er rytmiske og nærmest suggererende i bølgende sjikt innover i bildet. [...] I tekst, i dette tilfelle lydhørt oversatt av Henning Hagerup, som i bilder, beveger Crowther seg mellom eventyr og realisme. Tegninger streket opp med penn/blyant og fylt ut med fargeblyant, går utover og forbi tekstens hverdagslige og ordknappe realisme. Eventyrlige og naturlyriske tegninger av landskap og natur understreker tekstens letthet og samtidig dens underliggende alvor. Det eventyrlige og det hverdagslige. Det lette og det tette – i tekst og i bilder. Barna leter seg fram i naturdetaljer og en Barbapappa-gud som skifter utseende, mens den voksne leseren leter etter sannhetsgehalten i Gud og styrken i den lille mannen. Sammen gleder både barn og voksne over eventyret. Dette er bøker til både glede og grublen. Ja takk til flere oversettelser av Kitty Crowter!"Anne Schäffer, Barnebokkritikk.no om Den lille mannen og Gud

"Enklere og vakrere kan det ikke gjøres (...) like innholdsrik, enkel og ren som illustrasjonene er teksten, med en underfundig psykologi som ikke er påtrengende i sin undring. Det gjør at disse små mesterverkene, som har en så høy kunstnerisk kvalitet at de godt kan kalles all-alderbøker, også går inn hos barn. Det er sjelden kost."Cathrine Krøger, Dagbladet om Fotballspilleren

"Det er ydmykt, vart og forsiktig. Men gurimalla, så modig. Når Almaprisbelønte belgiske Kitty Crowther tar på seg den overveldende oppgaven å tegne Gud, lar hun ham vise seg som en uformelig, hvit klump med en oransje glorie rundt hele seg. Så enkelt. Så lekkert. I Crowthers verden er Gud blid, han har humor og omsorg."Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad om Den lille mannen og Gud

"Man skulle tro at bildebøker som vinner Alma-prisen ville gjøre mer av seg, virke litt mer forseggjort. Men så vet vi jo at det er nettopp i enkelheten, i konsentrasjonen som oppstår der alt overflødig er fjernet, at innholdet trer klarest fram."Marianne Lystrup, Vårt Land om Fotballspilleren

"Ny barnebokklassiker på høyde både med Astrid Lindgren og Antoine de Saint-Exupery. (...) Enklere, klokere og vakrere kan det ikke gjøres" "Ord som underfundig, klok og stor kunst brukes gjerne om barnebøker - i tide og utide. Hos Kitty Crowther er det helt på sin plass. Det er en uforklarlig dybde i de naive tekstene, og i de helt enkle blyanttegningene hennes. Slik det er med virkelig stor kunst (Her tar jeg godt i, men kan ikke annet)."Cathrine Krøger, Dagbladet om Den lille mannen og Gud

"Kitty Crowthers figurer Poka & Mina har så mye karakter at de fort kan bli barnas yndlinger (...) En kan undre seg over fenomenet Poka & Mina, og hvor høyt bøkene er verdsatt. Historiene er superenkle. Tekstene likeså. Formelen ligger i vesenene som befolker det visuelle universet. Doble armer, vinger, følehorn. Kontrasten mellom det kjente og de som er akkurat litt fremmede, skaper en linse med spesiell meningsbrytning, skjerper blikket på oss selv. Vi får blikk for det usynlige livet i de ordinære omgivelsene. Det er en fortelling i mikroskala som barn værer, og som gjør at de fylles av undring. Selv om det skjer lite på fortellerplanet."Mette Hofsødegård, Aftenposten om Fotballspilleren

"Dette en filosofisk og morsom bildebok om de helt store spørsmålene i livet, gjort på en overraskende enkel måte."Anne Cathrine Straume, julegaveanbefalinger, NRK P2 om Den lille mannen og Gud

"bilderna i den här boken är verkligen en fröjd för ögat. [...] Ivo och Vera är på samma gång söta och mystiska, och insektsvärlden är full av detaljer [...] ”Fotbollsmatchen” är en sedelärande historia om att bryta med invanda mönster och roller, och Kitty Crowther gör det bra"Marie Pettersson, Helsingborgs Dagblad om Fotballspilleren

"Tegningene hennes er enkle, nesten naivistiske, samtidig som de har dette forunderlige og mystiske som barn bli fascinert av. Det er et stort tema hun tar opp, om hvem Gud er, men denne guden kan verken klatre i trær eller svømme. Dermed er det rom for mange gode samtaler."Truls Horvei, Haugesunds avis om Den lille mannen og Gud

"Enklere og vakrere kan det ikke gjøres (...) like innholdsrik, enkel og ren som illustrasjonene er teksten, med en underfundig psykologi som ikke er påtrengende i sin undring. Det gjør at disse små mesterverkene, som har en så høy kunstnerisk kvalitet at de godt kan kalles all-alderbøker, også går inn hos barn. Det er sjelden kost."Cathrine Krøger, Dagbladet om Morgenstund

"Man skulle tro at bildebøker som vinner Alma-prisen ville gjøre mer av seg, virke litt mer forseggjort. Men så vet vi jo at det er nettopp i enkelheten, i konsentrasjonen som oppstår der alt overflødig er fjernet, at innholdet trer klarest fram."Marianne Lystrup, Vårt Land om Morgenstund

Kitty Crowthers figurer Poka & Mina har så mye karakter at de fort kan bli barnas yndlinger. Crowther fikk i fjor Alma-prisen, verdens største barne- og ungdomsbokpris. Når hun nå oversettes til norsk, av Henning Hagerup, kommer hele fire bøker. Fotballspilleren handler om hva Mina må gjennom fordi hun vil spille fotball. I Morgenstund vil hun vekke sin store venn Poka. En kan undre seg over fenomenet Poka & Mina, og hvor høyt bøkene er verdsatt. Historiene er superenkle. Tekstene likeså. Formelen ligger i vesenene som befolker det visuelle universet. Doble armer, vinger, følehorn. Kontrasten mellom det kjente og de som er akkurat litt fremmede, skaper en linse med spesiell meningsbrytning, skjerper blikket på oss selv. Vi får blikk for det usynlige livet i de ordinære omgivelsene. Det er en fortelling i mikroskala som barn værer, og som gjør at de fylles av undring. Selv om det skjer lite på fortellerplanet.Mette Hofsødegård, Aftenposten om Morgenstund