
Ole Gjems-Onstad
Ole Gjems-Onstad er lic. jur og dr. juris fra Universitetet i Oslo (UiO). Siden 1985 har han vært professor ved BI. Videre har han vært professor II ved UiO og Universitetet i Stavanger, gjesteforsker ved Harvard University og University of Michigan samt adjunct professor ved Queensland University of Technology. Han har dessuten innehatt verv i International Fiscal Association og European Association of Tax Law Professors.
Gjems-Onstad ledet utviklingen av BIs høyere revisorstudium og masterstudium i skatte- og avgiftsrett og var stiftende redaktør for Skatterett og skattelovsamlingen. Han har skrevet og redigert over 40 bøker og svært mange artikler, både som fagperson og samfunnsdebattant, samt mange temanummer av kulturtidsskriftet Dyade.
Titler i salg
Anmeldelser
«I boken går også Gjems-Onstad gjennom internasjonale skatteregler. Han har en interessant gjennomgang av den historiske utviklingen når det gjelder formuesskatt, og han går grundig gjennom hvordan denne skatten fungerer i Sveits og forklarer forskjellene mellom Sveits og Norge ... Om noen av motstanderne mot å fjerne formuesskatten lar seg omvende av Gjems-Onstads bok, er usikkert. Men den er verdt å lese, også for dem. Om man lander på at omfordeling er viktigst, bør de som vil beholde formuesskatten lese boken for å få en forståelse av hva nedsidene ved et slikt standpunkt er. Boken er også en god «voksenopplæring» for journalister og samfunnsdebattanter, som med dette får en grundig gjennomgang av hvordan skatten fungerer, og hvordan andre land har innrettet seg.»
Mathilde Fasting, Minerva om La gründere flytte«Nå håper skatteprofessoren at pandemien medfører formuesskattekutt – for å stimulere til vekst.»
Stig Flesland, Skattebetalerforreningen om La gründere flytte«Gjems-Onstads kritikk er mangslungen og bred, og gjelder en rekke aspekter. Noe av det viktigste forfatteren peker på, er hvordan uklare, generelle formuleringer i menneskerettighetskonvensjoner strekkes for å inkludere selv temmelig banale ting, som foreldres rett til å bestemme barns navn.»
Ove Vanebo, Minervanett om Menneskerettigheter – en verden uten helvete