Per Dybvig

«Fastlandet føyer seg inn i en rekke bøker hvor Dybvig er ansvarlig både for tegningene og for teksten. (…) Dybvig varierer redskap og teknikk og demonstrerer særpreg og et bredt register. (…) Fastlandet lar seg i mine øyne også oppleve som en ren billedbok: Ved bare å studere tegningene kan man dikte videre på dem på den måten også kombinasjonene av tekst og illustrasjon legger opp til.»

«Dybvig skildrer livet som et tragisk spill, men samtidig som morsom komedie, full av besynderlige situasjoner og merkelige detaljer. (…) På ett plan er disse bildene en form for tidskapsler, for de opptar i seg en mengde kunst- og kulturhistoriske tråder, klanger og referanser. (…) Billedsuiten forteller nok en historie, men den har ingen rød tråd; Dybvig gir oss en stor serie enkeltepisoder om mennesker som bare dukker opp, uforklart, og som ofte relaterer til andre av disse skikkelsene nettopp gjennom sitt utenforskap, sin skadeskutthet, sin ufølsomhet osv. I boken ledsages tegningene av korte, lakoniske tekster. (…) Noen av tekstene er rene perler og spiller godt opp mot bildene (…) Dybvig demonstrerer at tegnekunsten hans holder et høyt internasjonalt nivå, i teknikk, form og innhold.»

«en fantastisk flot og fængslende bog (…) billede og tekst i denne bog er dybt afhængige af hinanden (…) På trods af bogens noget skæve format, som ikke kan klassificeres som en klassisk tegneserie, rammer den læseren med en melankoli og undren over tilværelsens absurditeter. Dens skæve form stemmer perfekt overens med det skæve indhold. Formentlig er det netop det, som gør, at bogen rammer plet.»

«Svartfossen er en slags samling av illustrerte korttekster (…) en situasjons- og tilstandsbeskrivelse som bringer leseren inn i en gåtefull verden. Per Dybvig tegner bildet av et samfunn og mennesker i oppløsning. (…) Like fullt er boken preget av en fortellerglede som tegner opp et absurd landskap for leseren. Figurene er fanget i et uoversiktlig spill. Det finnes ingen vei ut. Det er tragisk, men det er også morsomt. (…) Dybvig (født 1964) viser seg som en mester i tegnekunsten ved at han varierer (og behersker) et sett av ulike uttrykksformer og tegneriske teknikker. For selv om hovedinntrykket er dystert, er de mettede flatene i de dystreste tegningene kontrastert av lyse og uttrykksmessig luftige tegninger.»

«Boka er bygd opp av scener beståande av ein kort tekst – oftast berre ei setning eller to – og ein heilsides illustrasjon. (…) Dybvig vekslar elegant mellom det vare og poetiske uttrykket, og ein rå, ekspressiv strek – frå skarpe personskildringar til stemningsfulle, livlause tablå. Tekstane er såleis, i alle fall for meg, fyrst og fremst oppspark til refleksjon kring det visuelle: Dybvig styrer ikkje lesaren, men han gjer sitt for å tvinge oss til å bruke tid på bileta. Og for all del, det er det verdt.»

"Denne boka tar pusten fra deg idet du åpner den. Uroen dirrer bak hver sirlige plasserte strek i Per Dybvigs billedbok. I et underfundig skogsunivers har natur og kultur fusjonert, og resultatet må oppleves."

"Usedvanlig lekker og nifs kunstbok med fabeltekst i en miks av folke-eventyr og western. Har ikke sett maken til dyrestreker!"

"Per Dybvigs absurde fortelling om livet i skogen er utført med knivskarp penn på hvitt papir. Det dreier seg om et unikt og svært detaljert univers av noe som ligner fugler, dyr og mennesker, rammet inn av viltvoksende vekster av alle slag. […] Boken er rå, listig og smart, og definitivt i en klasse for seg hva billedbøker angår, det finnes så vidt jeg har sett ingen illustratør her til lands som helt matcher Per Dybvig, hverken når det gjelder håndverksmessig kvalitet eller kunstnerisk originalitet."

"Den tar pusten fra deg idet du åpner den; Per Dybvigs billedbok. […] Jegeren viser en verden ved et skille. «King var den eneste igjen av sitt slag», er bokens første setning. Illustrasjonen viser et lite gnageraktig dyr med et trelignende gevir like stort som dyret selv voksende ut på toppen av hodet. […] Noe dystert har disse skapningene ved seg, men de er samtidig inntagende, kjærlig og humørfylt skildret. Et drag av sort humor stryker mot knopper og strå. […] Det går an å lese en slags mafia-historie ut av Dybvigs univers. Det settes opp feller, det spilles etter strenge regler […] når boken lukkes, er det med følelsen av å ha vært i en eventyrskog ulik alle andre skoger. En eventyrskog det kanskje er godt bare finnes mellom to permer. […] Tegningene er fascinerende uansett alder, og det spennende og litt skumle momentet de har i seg, sprenger snevre sjangerkrav."

"Per Dybvig fremstår med denne utgivelsen for første gang som både tegner og forfatter. Den store bildeboka med sort-hvitt tegninger, utført med syltynn tusj, ledsaget av korte tekster som beveger seg som i bane rundt illustrasjonene, er kanskje årets beste bildebok her til lands. […] I boka er tegningene reprodusert 1:1 på tykt 150 g tegnepapir med en kort, håndskrevet tekst på venstre side i hvert oppslag. Leser man ett og ett oppslag blir teksten som dikt å regne, med bilder til, men leser man de fragmenterte tekstene i sammenheng, danner de en surrealistisk fortelling uten begynnelse eller slutt i vanlig forstand, en form for stemningsobservasjoner som både er underliggjørende og skremmende. Bildene følger teksten noen steder, men for det meste lever de litterære og de visuelle bildene sine egne separate liv, mens de sammen danner et surrealistisk univers der det meste er snudd på hodet. […] Med spiss tusj tegner Dybvig underlige organiske plantevekster, og dyr som minner om hare, hund og fugl. Dyrene er vidunderlig vakre i pels og fjærdrakter så myke og tette som tusenvis av syltynne streker kan gestalte dem."

"Jegeren av Per Dybvig er et sjangeroppløsende og -skjerpende eksempel på hvor upresise og utilstrekkelige kategorier som «barnebok» eller «voksenbok» er – for er det ikke et element av både barnets og den voksnes verden i enhver bok, ethvert kunstprodukt? […] Jegeren eksperimenterer med hvem som er jeger og hvem som er bytte. Dyr og menneske har ikke direkte byttet plass, men inngår i et mer fleksibelt kretsløp av roller og identiteter, hvor vante og vanligvis sikre virkelighetsmarkører har seget ut og fortsatt sin ferd i nye, og for oss ukjente, retninger. […] det som virkelig gjør bildet brysomt, er kombinasjonen mellom dyret og elementene som inngår i det. Ut av kaninkroppen, uten åpenbare tegn på vold eller smerte, vokser nemlig trebiter som ser behandlede ut: Planker eller lister, ser det ut til, altså en form for byggematerialer vi ikke forbinder med naturens eller dyrenes kroppslighet. […] Når vi ser for oss disse billedstedene, med Dybvig, omstokkes ikke bare styrkeforholdene – i form av hvem som jaktes og hvem som jakter – men selve begrepsparet natur/kultur."

"Tegneren Per Dybvig viser seg fra helt nye sider i billedboka «Jegeren». Resultatet er blitt ganske skummelt. […] Da boka kom på senhøsten i fjor, opplyste forlaget at hovedmålgruppa var unge og voksne fra 15 år. Men uansett målgruppe er dette ei bok som bør stille sterkt i konkurransen når årets vakreste bøker for 2015 skal kåres. For det fins knapt maken. For å vise bredden i norsk billedbokkunst, vil nok denne lenge bli stående som et referanseverk. […] Framstillingen kan være både humoristisk og underfundig, men har også en skummel råskap i seg. For Dybvig henter elementer fra mange tradisjoner, og westernsjangeren er en av dem. Men den utgjør bare én side av det fantastisk grenseløse mangfoldet som denne boka utgjør."