Terje Thorsen

"Det er et maskulint, ruralt univers. Til tross for at tittelen antyder at bokas jeg er en hund, lukter det ikke hundeånde av setningene. (…) Formelt tar ikke diktene de store sjansene, men skal ha kredit for å åpne mot en annen virkelighet enn den poesilesere vanligvis innvies i."

"(Thorsen) følgjer ein heilt fri kunstnarisk bane, der dikta ikkje følgjer noko bestemt program. Her kan alt henda … (Dikta) er dessutan lesbare for folk som kjenner rocken betre enn dei kjenner poesien. Det er dikt som godt kunne fått eit stort publikum. Dei sprenger grensene for lyrikken sitt kretslaup."

"Terje Thorsen har nok en gang produsert en ytterst gjennomført og velskrevet diktsamling. Selv de som sjelden våger seg inn i poesien vil ha glede av denne lille perlen av en bok."

"Terje Thorsen skriv dikt som ristar uroleg i språket (…) rare interessante skapningar som er fanga i farta. Dikt som lukter av sveitte og smakar tårer og tobakk og blod og trøysteslause februardagar."

"Thorsen er en poet etter mitt hjerte. Han skriver om noe som er viktig for ham (…) En varm fin diktbok som gjør godt å lese."

"Sterk, sårbar og selvutleverende beatpoesi som på sitt beste treffer leseren midt i hjerteroten."

"Jeg tar fatt, leser noen ganger igjennom. Først ler og griner jeg: oi, dette berører. Så stirrer jeg forvirret på ordene: var det dette som sto her sist? Så banner jeg: Hvor ble berøringen av? Ikke fordi diktene taper seg for hver gang. Men kanskje er det sånn at Thorsens bilder og bildesammensetninger er så slående at de bare virker den ene, første gangen. Som kinaputter som selvsagt ikke kan smelle mer når de først er gått av, eller som den lille, statisk elektriske ladningen som av og til utløses når du berører et menneske."

"Særlig i billedspråket er Thorsen brutal og øm på samme tid (…) Thorsen er en selvstendig stemme, selv om han drar veksler på poetiske kortformer og kjører i beatsporet i det lange diktet ei lita blå maskin … Samlingen er ikke helt lytefri, men Thorsen sjarmerer leseren. Han kan gå med hevet hodet inn i høsten."