Framtidsbiblioteket og Valeria Luiselli

Valeria Luiselli er den tiende forfatteren som bidrar til det århundrelange kunstverket. Framtidsbiblioteket er en fusjon av litteratur, natur og tid som har fengslet publikum over hele verden siden starten i 2014. 

Framtidsbiblioteket

Framtidsbiblioteketer et kunstverk i Oslos offentlige rom av den skotske kunstneren Katie Paterson. Kunstverket består av en skog, et rom, en bok, 100 forfattere og 100 år.  En skog er plantet i 2014 og vokser de neste 100 årene. Trærne skal bli papir til boka som skal utgis i 2114.

Hvert år frem til 2114 vil en forfatter bli invitert til å bidra med en originaltekst. Forfattere av alle nasjonaliteter og alder. Ingen av bidragene vil bli lest eller publisert. Manuskriptene vil bli lagret i et spesielt designet rom i det nye hovedbiblioteket i Oslo. 

Begrunnelsen for bidrag til Framtidsbiblioteket

Katie Paterson begrunner valget slik:

«Valeria Luiselli tekster vever sammen skjønnlitteratur og sakprosa, og utforsker temaer som identitet, folkevandring og geografiske grensers gjennomtrengelighet. Med fengslende fortellerkunst utforsker hun humanitære kriser som diasporaen av asylsøkende barn, samtidig som hun stille dype spørsmål om påtvunget flukt og tilhørighet.  Forfatterskapet til Luiselli er et inderlig krav om medlidenhet og innlevelse, og vi ønsker henne velkommen til Framtidsbiblioteket idet vi runder milepælen ti år.»

Valeria Luiselli en litterær sensasjon

Luiselli er født i Mexico City i 1983. Hun skriver romaner og essay og er oversatt til en rekke språk og hun har vunnet flere prestisjetunge litterære priser. Hun ble kalt en litterær sensasjon av Expressen da hennes første roman, De vektløse, kom ut i 2018. For debutromanen De vektløse mottok hun Los Angeles Times' debutantpris og for Arkiv over bortkomne barn vant Luiselli blant annet Carnegie-medaljen og den prestisjefylte International Dublin Literary Award.

Valeria Luiselli sier dette om å bli innlemmet i verket:

«Den yngste datteren min kommer til å være nittitre år i 2114. Bør jeg skrive kommer til å være eller ville vært? Den eldste datteren min kan være hundre og fem. Dette er krevende matte å si høyt, en krevende horisont å forestille seg. Jeg er sikker på at det vil finnes fjell, vidstrakte ørkener, sammenfiltrede regnskoger, vind og uvær. Det vil finnes mycel. Havene kommer til å være der, fløende og fjærende slik de har gjort så lenge. Jeg er ganske sikker på at apper og QR-koder vil være like utdaterte som telefakser og personsøkere er blitt nå, og det er det fint å forestille seg. Kanskje det ikke vil finnes landegrenser, ingen administrerende direktører og ingen kreft. Det er det også veldig fint å forestille seg. Jeg er sikker på at det vil finnes nysgjerrighet, og folk som forelsker seg intenst, og lange samtaler. Det er det ikke så vanskelig å forestille seg. Jeg takket ja til denne nydelige invitasjonen om å bli en del av Framtidsbiblioteket fordi jeg, med alt jeg har av krefter og lengsel og forestillingsevne, håper at det i året 2114 vil finnes en overflod av musikkpartiturer, villhester, sangkor, oljemalerier, baobabtrær, astrologiske spådommer, knølhvaler, gamle og nye språk, blomstrende kjempekaktus, hender som skriver og øyne som leser.»

Overleverer tekst mai 2024

Luiselli vil gå i fotsporene til ni forfattere før henne og overlevere manuskriptet sitt i en skog i Nordmarka i mai 2024. De ni forfatterne er Margaret Atwood, David Mitchell, Sjón, Elif Shafak, Han Kang, Karl Ove Knausgård, Ocean Vuong, Tsitsi Dangarembga og Judith Schalansky