Tabuprisen 2022 til Martin Eia-Revheim

Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.

Vinner av Tabuprisen 2022

I 2022 valgte Martin Eia-Revheim å fortelle hele historien sin i boken Å sette sammen bitene. Eia-Revheim fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget.

Begrunnelsen fra sekretariatet:

Martin Eia-Revheim har både i boken Å sette sammen bitene. Min historie om vold, skam og reparasjon og i flere intervjuer fortalt om en oppvekst med en voldelig og alkoholisert far og hvordan dette har ledet til et liv i vedvarende psykisk strev, samtidig som han viser hvordan han kontinuerlig strever for å reparere skadene barndommen har påført ham.

Martin Eia-Revheim grunnla Jazzklubben Blå i Oslo. Han er fortsatt en sentral person i kulturlivet og har i de senere årene vært ansvarlig for etableringen av Sentralen, samt vært prosjektleder for ny bruk av det gamle Nasjonalgalleriet. Nå jobber han for Sparebankstiftelsen DNB som ansvarlig for eiendom- og stedsutviklingsprosjekter.

Martin Eia-Revheim vet mye om hvor vanskelig det kan være å forsøke å leve et normalt liv etter en oppvekst full av vold og alkohol. Faren, som var prest, drakk seg fra sans og samling, lugget og slo, truet og mishandlet både ham og moren gjennom mange år. Eia-Revheim ble ikke bare frarøvet barndommen, men også den viktigste grunnsteinen i et menneskes selvfølelse: troen på at man er verdt å elske. I flere år har han stått åpent fram i intervjuer i forbindelse med høytider som tradisjonelt kan være preget av høyt alkoholkonsum og fortalt sin historie for å hjelpe barn og unge i samme situasjon. Gjennom dette har han vist at barn kan få en oppvekst preget av rus og vold, uavhengig av familiens sosioøkonomiske status.

I mars i år ga han ut boken Å sette sammen bitene. Min historie om vold, skam og reparasjon. Dette er en selvbiografisk oppveksthistorie om Eia-Revheims erfaringer med å vokse opp med en voldelig og alkoholisert far. Barndommens tiltagende hverdagslige ubehag og konsekvensene av å være underlagt en uberegnelig og voldelig far skildres treffsikkert og sårt. Eia-Revheim finner et formspråk vi ikke har hørt før for å beskrive et stadig tiltagende slit i ungdomsårene. Et slit som ender i selvmordsforsøk, innleggelser og et vedvarende psykisk strev.

«Jeg hadde tenkt så lenge på å ta livet mitt at det nesten hadde blitt en besettelse frakobla følelser, mer som en jobb som bare måtte gjøres,» sier han. Faren responderte med at overdosen med piller kun var et forsøk på å få oppmerksomhet, og at han ikke trengte ambulanse. «Pappa tok ikke pause i middagslaginga…. Ambulansen kom og mamma ble med. Pappa ble igjen for å spise middag, helt aleine.» Martin husker fremdeles lukta av kjøttkaker.

I en journal skrevet av overlegen ved en institusjon våren 1992, da Martin var rundt 19 år, heter det: «Vinteren 1991/1992 og våren 1992 hadde pasienten minst syv episoder mer eller mindre alvorlige suicidalforsøk … Alle disse forsøkene har vært ganske aggressivt rettet mot foreldrene.»

Martin Eia-Revheims kamp mot fortiden fortsetter. Fragmenter fra omsorgssvikten er fortsatt med ham, og jakten på forsoning vedvarer. Hans ønske er å ta eierskap til historien – arven etter faren – og fri seg fra traumenes grep. Mange vil kjenne seg igjen i denne historien, selv om de aldri har fortalt om den før. Dette er tydelig på de mange tilbakemeldingene og anmeldelsene som nå florerer i det offentlige rom. Historien rører mange og favner bredt. Vi tror at Eia-Revheims modige fortelling vil hjelpe, bevege, inspirere og motivere flere til å fortelle, samtidig som den skaper en forståelse hos mennesker i nærheten av vold og omsorgssvikt. Da vil det også bli lettere å både gjenkjenne og ta imot disse historiene slik at behovet for å bære dem alene forsvinner. Totalt sett vil denne boken bidra til mer åpenhet og mindre stigma og tabuer.

Tabuprisen

Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.