Øyvind Torseter tildelt Kritikerprisen for 2015

Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok har vært delt ut siden 1978. Prisvinneren er valgt av en jury bestående av tre medlemmer. Juryen velges av årsmøtet i Seksjon for litteratur.

Øyvind Torseter er en svært anerkjent illustratør og forfatter. Han har vunnet en rekke høythengende norske og internasjonale priser.

Øyvind Torseter (f. 1972) er tildelt Kritikerprisen 2015 for sin bok Mulegutten i klassen for Beste barne- og ungdomsbok.

Øyvind Torseter er en anerkjent illustratør og forfatter, og står også bak bildebøker som Avstikkere og Hullet. Han har vunnet en rekke prestisjefylte norske og internasjonale priser, som Årets vakreste bok, Bologna Ragazzi Award og Prix Jeune Alber.

Mulegutten er en morsom vri på et gammelt eventyr, med mye humor og morsomme replikker. Illustrasjonene er vakre, originale og fantasifulle. 

Les Øyvind Torseters blogginnlegg om arbeidet med Mulegutten her. 

Juryens begrunnelse

Bildeboka eller tegneserien Mulegutten er en moderne versjon av eventyret om «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg». Det er blitt sagt at Asbjørnsen og Moes folkeeventyr er noe av det mest forutsigbare en norsk kunstner kan prøve seg på å tolke. Det kan så være – men Torseters tolkning er alt annet enn forutsigbar. Galant hopper forfatteren over innledningen (med de seks brødrene og damene deres som trollet har gjort til stein, den engstelige faren og alt annet som vår helt går og tråkker i der hjemme) og starter historien med et sprang over en kvart side og et «Farvel, Far» fra Mulegutten, seilende gjennom lufta på sin noe negative hest («Dette har jeg fryktelig lite lyst til å være med på, altså.»). Videre bærer det gjennom karrig fjellandskap, dype skoger og inn i trollets mørke hule hvor hjertet skal finnes og prinsessa vinnes.

Mulegutten skiller seg fra det meste Torseter har gjort tidligere. Den episke tråden er sterkt understreket på eventyrets vis, mens de senere bøkene hans har vært løsere i strukturen. Her er også atskillig mer tekst enn Torseter har pleid å ha, og det meste av den er framstilt i snakkebobler, som i tegneserien. Det episke draget i bunnen gir en fast ramme rundt Torseters viltert fabulerende stil. Dermed får en saksofonspillende blekksprut sin helt naturlige plass i dette eventyruniverset.

Torseter frir seg fra eventyrspråket når han lar Mulegutten i nattens mulm og mørke og på livsviktig jakt etter risens hjerte (som visstnok skal ligge i skapet der inne) plutselig si: «Jeg må på do.» Slik gir Torseter seg selv et påskudd til å tegne norsk eventyrverdens aller første utedo over et par-tre sider, og i samme vending, om mulig, øke leserens sympati for historiens lillebror-helt.

Torseter har flere ulike bildespråk. Mulegutten tilhører den skissepregede delen av ham; strekene er noen ganger bare antydende, og han er ikke redd for å la skjøtene og montasjene synes. I Mulegutten fungerer skissepreget utmerket og fortellingen har god balanse mellom innfall og framdrift. En tegneserierute bres gjerne ut over en hel side eller et oppslag, og alt forsvarer sin plass. Detaljrikdommen i interiør og landskap åpner det kjente eventyret opp. Det visuelle bærer historien like mye som det litterære forelegget eller teksten i oppslagene. Og på den måten har Torseter gjort troll til troll igjen.

For vi må ikke glemme trollet. Frykten. Et nesten utflytende utydelig troll. Det skal noe til for å lage et moderne troll. Det er blitt sagt om Torseters troll at det er «en kavalkade av løpsk biologi, udefinert kjøtt og en utstrålende ond vilje som får det til å virke som den naturkraften troll skal være. Trollet er absolutt grusomt, men det er akkurat som om tegningene bevisst svikter når det skal beskrives, slik at trollets fremtoning aldri trer helt frem for leseren».* Og der, i det utflytende og utydelige, ligger fryktens magi. Og trollet blir det fæleste trollet du noensinne har sett.

Mulegutten selv, som vi har møtt i Torseters tidligere utgivelser, er tegnet med enkle og rene blyantstreker. Verden rundt ham er detaljrik og viltvoksende. Det finnes så mye der ute for den som våger å dra. At Mulegutten også er en moderne heltefigur blir tydeligere for hver lesning; her er både samvittighet, tvil og lojalitet i en troverdig eventyrperson.

Som illustratør og forfatter har Øyvind Torseter de senere årene levert den ene fulltrefferen etter den andre. Men det spørs likevel om ikke dette er en av de sterkeste bøkene hans. En samstemmig jury gleder seg over hvordan troll er blitt til troll igjen.

På vegne av juryen, som foruten meg selv har bestått av Geir Vestad og Morten Olsen Haugen, vil jeg gratulere Øyvind Torseter med Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2015! Prisen er et trykk av Tom S. Kosmo med den perfekte tittelen for akkurat denne prisen til akkurat denne boken: White Beast Dream. Gratulerer!

Mulegutten

Mulegutten

Øyvind Torseter

Mulegutten er en morsom vri på det gamle eventyret Kongen har sendt ut seks av sine sju sønner for å finne seg passende prinsesser. Sønnene kommer ikke tilbake og Mulegutten insisterer på å finne ut hva som har skjedd med brødrene. Han oppdager at trollet har gjort om brødrene og brudene deres til stein. Han kommer seg inn i fjellet for å få tak i trollet og befri prinsessen som trollet har fanget.

Les mer
MuleguttenØyvind Torseter
379,–

Torseter frir seg fra eventyrspråket når han lar Mulegutten i nattens mulm og mørke og på livsviktig jakt etter risens hjerte (som visstnok skal ligge i skapet der inne) plutselig si: «Jeg må på do.» Slik gir Torseter seg selv et påskudd til å tegne norsk eventyrverdens aller første utedo over et par-tre sider, og i samme vending, om mulig, øke leserens sympati for historiens lillebror-helt.

Torseter har flere ulike bildespråk. Mulegutten tilhører den skissepregede delen av ham; strekene er noen ganger bare antydende, og han er ikke redd for å la skjøtene og montasjene synes. I Mulegutten fungerer skissepreget utmerket og fortellingen har god balanse mellom innfall og framdrift. En tegneserierute bres gjerne ut over en hel side eller et oppslag, og alt forsvarer sin plass. Detaljrikdommen i interiør og landskap åpner det kjente eventyret opp. Det visuelle bærer historien like mye som det litterære forelegget eller teksten i oppslagene. Og på den måten har Torseter gjort troll til troll igjen.

For vi må ikke glemme trollet. Frykten. Et nesten utflytende utydelig troll. Det skal noe til for å lage et moderne troll. Det er blitt sagt om Torseters troll at det er «en kavalkade av løpsk biologi, udefinert kjøtt og en utstrålende ond vilje som får det til å virke som den naturkraften troll skal være. Trollet er absolutt grusomt, men det er akkurat som om tegningene bevisst svikter når det skal beskrives, slik at trollets fremtoning aldri trer helt frem for leseren».* Og der, i det utflytende og utydelige, ligger fryktens magi. Og trollet blir det fæleste trollet du noensinne har sett.

Øyvind Torseter

Øyvind Torseter (f. 1972) er en av Norges fremste tegnere, illustratører og bildebokskapere. Han har skrevet og illustrert en rekke kritikerroste og brisbelønte bøker som For en neve havre (2005), Avstikkere (2007), Gravenstein (2009), Hullet (2012), Koblinger (2013) og flere uavhengige bøker med sin «everyman»-hovedkarakter Mulegutten (2015, 2017, 2018, 2021, 2023). Torseter har også vært medforfatter og illustratør for andres bøker. Rundt 55 priser, utmerkelser og stipender har blitt ham til del. Han er blant annet tildelt barnelitteraturens mest prestisjefylte priser, som Bologna Ragazzi Award (2008) for Avstikkere, Prix Jeune Albert for Hullet(2014), Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris sammen med Håkon Øverås for Brune (Gyldendal 2014) og Deutscher Jugendliteraturpreis (Tyskland) for Mulegutten (2018). I 2022 mottok han bl.a. Premio Andersen, miglior libro a fumetti (Italia) for Mulegutten og fikk for Mulanosaurus Rex Boksøkerprisen fra Foreningen Les og «Diplom Bildebok» i Årets vakreste Bøker.


Øyvind Torseter har deltatt på en rekke utstillinger, er tildelt flere utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av flere offentlige etater og sentrale institusjoner som Nasjonalmuseet.

Les mer
Foto: Maria Kleppe Vihovde / Cappelen Damm AS

Mulegutten selv, som vi har møtt i Torseters tidligere utgivelser, er tegnet med enkle og rene blyantstreker. Verden rundt ham er detaljrik og viltvoksende. Det finnes så mye der ute for den som våger å dra. At Mulegutten også er en moderne heltefigur blir tydeligere for hver lesning; her er både samvittighet, tvil og lojalitet i en troverdig eventyrperson.

Som illustratør og forfatter har Øyvind Torseter de senere årene levert den ene fulltrefferen etter den andre. Men det spørs likevel om ikke dette er en av de sterkeste bøkene hans. En samstemmig jury gleder seg over hvordan troll er blitt til troll igjen.

På vegne av juryen, som foruten meg selv har bestått av Geir Vestad og Morten Olsen Haugen, vil jeg gratulere Øyvind Torseter med Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2015! Prisen er et trykk av Tom S. Kosmo med den perfekte tittelen for akkurat denne prisen til akkurat denne boken: White Beast Dream. Gratulerer!