Lasse W. Fosshaug viste med debutromanen Over brua (2013) at han behersker den klassiske arbeiderromanen. I sin andre bok tar Fosshaug proletariatet med seg inn i dystopien. Alt etter havet foregår på to plan: Vi møter hovedpersonen Ivan Ivanovitsj idet han ankommer vår tid etter en tidsreise fra relativt nær framtid. Han får seg raskt husly på et hotell, jobb på det lokale aluminiumsverket. Alt etter planen. Og mens livet går som vanlig i bygda, med lønningspils på fredager på kinarestauranten, nedbemanning av fabrikken og fotballkamper på TV-en, får leseren vite mer om Ivans liv før han endte opp i en bygd i Norge – og man aner etter hvert hvilken retning den verdenen vi kjenner er på vei.
Alt etter havet er en bok om de små menneskene i den store historien. Om enkeltmenneskets rolle i tid og rom. Med en nyskapende blanding av arbeiderroman og dystopisk sci-fi utfordres leseren til å reflektere over hvilken rolle teknologien spiller i våre liv.
Omtale
Forfatter(e)
Bøker i serien
Kategori
Status
Format
Språk
Alder
Serier
Kentauromakhi
guddommelig europeisk blackoutKentauromakhi
guddommelig europeisk blackoutAnmeldelser
"en like grafisk grusom som stilistisk stålkontrollert fortelling"
Jan Askelund, Stavanger AftenbladLes hele anmeldelsen"Uten problemer ser jeg for meg fortellingen om den ufrivillige russiske homoaktivisten som må avverge katastrofe på så spektakulært vis, flyttet til det store lerretet. Og her er det Fosshaug faktisk imponerer mest. Uten den typen tunglabbede frempek som spenningslitteratur ofte gjør bruk av, og med solide strekk av langt mer nøktern handling, er dette en roman som underholder samtidig som den tar sin leser, og sitt verdensskapende arbeid, på fullt alvor."
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet"Relevant science fiction har ofte vært brukt til å kommentere samtiden, Fosshaug gjør det og lykkes godt. (...) en roman som på sitt beste nesten klarer å viske ut overgangen mellom fantasi og realisme."
Leif Ekle, NRK.no"I Lasse W. Fosshaugs roman er sivilisasjonens undergang i støpeskjeen. (...) ...det er i utpenslingen av sivilisasjonsruinen fortellingen gløder, med en matt, tilsotet glans av nærmest eksistensiell melankoli."
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen