Bjørg Viks vei

«Helt fra start ble jeg revet med. Jeg kunne ikke legge manuset fra meg. Det var så interessant og så bra skrevet. Noe var morsomt. Og mye var sårt. Og vondt. Jeg gråt. Og jeg lo. Det var Bjørg han skrev om. Det var Bjørg slik hun var. Som ung og uredd. Men skjør. Hun var strukturert og produktiv. Og hun sprengte grenser. Alt dette kostet. Det hadde en høy pris. Og Lars skriver om Bjørg som gammel. Like klar i hodet og kjapp i replikken. Men endret.
... LARS HAR skrevet boka, eller riktigere sagt, delt opp boka på en ganske original og morsom måte. Han har tre varianter. Den ene er direkte sitater fra Bjørgs dagbøker og brev eller fra novellene og romanene hennes som belyser biografien. Morsomt og sårt. Hele skalaen. Den andre varianten er den direkte teksten skrevet av Lars, det er Lars som forteller fritt om moren. Og den tredje måten, eller varianten, er den mest spenstige. Han konstruerer «samtaler» mellom mor og sønn. Der han kanskje står fast i skrivingen, stiller han spørsmål til Bjørg. Hva ville hun ha sagt eller svart? Og han som kjenner henne så altfor godt, vet selvsagt hva hun ville ha kommet med. Slik som «samtalen» i begynnelsen av denne artikkelen. Skal alt være med i en biografi? Også det som er smertefullt og vondt? Biografien lyser av åpenhet og ærlighet. Og respekt.
... LIKE VIKTIG som «Bjørg Viks vei» er en svært interessant biografi, er dette et viktig bidrag til vår kulturhistorie da så utrolig mye skjedde og Bjørg var en av dem som sto øverst på barrikadene! Forfatter Vigdis Hjorth velger å formulere det slik: «Bjørg Vik var og er en foregangskvinne, det er umulig å tenke seg norsk litteratur i dag uten hennes avgjørende rolle som grensesprenger. Og fordi hun skriver så tilgjengelig, så ujålete, har hun ikke bare påvirket norsk litteratur, men hele det norske folk når det kommer til åpenhet om kjønnsroller, kjærlighet og seksualitet i alle nyanser, om lengsel og håp i møte med barsk virkelighet. Vi skylder henne stor takk!»
... TAKK, LARS, for en varm og vakker biografi! Den er nydelig illustrert med fotos og akvareller. Den oser av kjærlighet og ekthet. Og en vilje til å prøve å forstå.»

[...] berre å gje seg over til denne kloke og gripande og underhaldande reisa gjennom eit langt kunstnarliv. Biografien er ei tidsreise, ei klassereise, ei historie om eit menneske og eit kunstnarskap i stadig utvikling.

Vi forstår at den velfriserte Bjørg hadde kaotiske sider, vi forstår at det kan vere samanheng mellom ein grå og innestengd barndom og vaksen fridomslengt – inkludert gleda over ein god fest.

Teksten pustar av refleksjonar og levd liv: anekdotar, bohemske festar, kvasse replikkar, gjennombrot, samanbrot, sorg, nyorientering.

Forfattaren som fekk ord på seg for å vere pornograf og som blei spytta etter på gata i Porsgrunn, har no fått ein eigen veg kalla opp etter seg i same byen, noko som er nydeleg skildra i biografien.»

«Denne biografien er av størst verdi når Lars Vik diskuterer morens forfatterskap og skildrer hennes kvinnepolitiske pionérarbeid. Han skriver klokt om hennes psykotiske perioder og høye alkoholkonsum»

«Lars Viks biografi om sin mor skildrer svingene i hennes liv med fintfølelse. Hun var «et sammensatt menneske», heter det her, spent ut mellom vilterhet og orden, mellom såkalt borgerlige lengsler og det hun selv et sted kaller «frigjøringspanikk». Men i sønnens fortelling blir kompleksiteten hennes aldri tatt for å være tilgjort eller uforståelig. Selv når Bjørg faktisk trer inn i det uforståelige, i psykosene som livet igjennom rammet henne og familien, skildrer Vik henne med respektfull etterrettelighet.»

«Lars Viks biografi om moren Bjørg Vik (1936-2018) er blitt et portrett med lys og skygge. Sympatisk og sårt, kritisk og beundrende.
«Bjørg Viks vei» er et modig stykke skrivearbeid fra teatermannen Lars Vik.
... Lars Vik skal krediteres for et modig portrett. Han viker ikke tilbake for å skrive åpent og reflektert om vanskelige og dramatiske perioder i Bjørg Viks liv. ... en svært leseverdig og reflektert bok»

«... det solide kjeldematerialet og ikkje minst openheita gjer boka til interessant lesnad. ...

Det er vel ikkje heilt lett for ein son å skrive biografien til mor si, særleg ikkje når ho er ein offentleg person som mange har ei meining om, og livet hennar heller ikkje har vore heilt beint, trass i ein borgarleg fasade. Lars Vik har hatt ei heldig hand. Alt som vedkjem forfattarverksemda, verkar truverdig og godt sett. Portrettet av mora er nært og varmt, ikkje utan humor, og heller ikkje utan ein viss kjærleg kritikk.