Nils-Øivind Haagensen er født 29. juli 1971 i Ålesund og bor i Oslo. Han har hovedfag i litteraturvitenskap, har arbeidet som journalist og er i dag forlagssjef i Flamme forlag. Haagensen debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. I 2001 debuterte han som romanforfatter med Det radioaktige. Samlingene 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003) og Nils-Øivind Haagensen skriver (2005) ble i 2005 utgitt i dikttrilogien Adressebøkene.
Siden har det kommet flere romaner og en rekke diktsamlinger, bl.a. Haruki og jeg (2010). Haagensen er nominert til Nordisk råds litteraturpris og ble tildelt SULT-prisen i 2004. I forbindelse med sistnevnte skrev juryen følgende: «Han utvikler seg i retning av å utforske randsonen for hva vi kaller lyrikk ved å veksle mellom poetiske og fortellende partier, hele tiden i et muntlig språk som tøyer våre oppfatninger av hva et dikt er. [...] Åpenheten for den verden det egne jeget er en del av, gir Nils-Øivind Haagensens dikt en påtagelig sympatisk, åpen, lite selvsentrert, ja rent ut demokratisk holdning.»
I 2017 kom boka Kanskje det hjelper, som samler alle diktsamlingene Haagensen ga ut i perioden 1998-2010, samt en hel del ekstrastoff. Boka er supplert med et forord av Johan Harstad og et langt intervju med forfatteren selv.