Midt på natten blir Hedström tilkalt og må dra i all hast. Laura blir alene med Borghild i landhandleriet, men de får ingen ro. Et brak lyder fra fjorden, der en fremmed skute er på vei innover i ly av mørket.
«Nei,» hikstet hun høyt. «Ikke ringen min! Vær så snill, la meg få beholde den!» De lo heslig av henne. Den tykke holdt gullringen ertende opp foran øynene hennes. Laura så den vakre ringen gjennom tårene som fylte øynene. Hun greide ikke lenger å holde dem tilbake. Bena sank sammen under henne, og hun måtte holde seg fast i disken for ikke å gå i gulvet.
