Til tross for alt det dramatiske som er skjedd i Rosendal, går livet sin vante gang. Det later til at morderen er tatt, men verken Lydia eller Vilhelm tror det er rett mann som sitter i fengselet. Hun hjelper Vilhelm med etterforskningen, og får en farlig fiende i lensmann Lundebekk.
Lydia aner at Jon er interessert i henne, mens hun selv stadig trekkes mot Sjur. Men under en tilstelning på baroniet oppdager hun noe som får henne til å lure på hva og hvem han egentlig er.
Hun fikk øye på et par som sto lent mot en trestamme. Kvinnen hadde et vakkert sjal med mønster i alle regnbuens farger. Hun rufset mannen lekent i håret. Da fanget lyset fra lykten ansiktet hans, og Lydia så det lange arret. Det kjentes som om hun fikk et hardt slag i magen. For en idiot hun var! Drev og spjåket seg ut for Sjurs skyld, når han ikke kunne ha brydd seg mindre om henne!
