Siden debuten i 2010 har Benedicte Meyer Kroneberg vist seg som en av våre viktigste nye forfattere. I sine sterke romaner har hun utforsket familien, gjennom en rekke karakterer som ikke har annet å holde fast i. Temaene er mange og relevante: skilsmisse, barnefordeling, fosterhjem og krigstraumer. Ikke minst handler det om alt vi ikke sier til hverandre, om taushet, hemmeligheter og uro, og hvordan hvert menneskes tilsynelatende gode grunn for å handle som det gjør, kan rive et hjem fra hverandre. For i bunn og grunn handler det om å skape et hjem, hvor umulig det enn måtte virke.
Dette er helt nødvendig
Tre romaner
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
Om I beste mening: «Sterkt om å være frakoblet og om behovet for tilhørighet. […] Bokens styrke er forfatterens innsikt i det menneskelige. Med varme utforsker hun hva som skal til for å føle tilhøringhet og hvordan forventninger om å hengi seg kan bli for krevende, der tillit er en risikosport.»
Torborg Igland, FædrelandsvennenOm En rettferdig krig: «Underveis i lesningen av årets bok tenker jeg innimellom på Harold Pinter, på Merethe Lindstrøm og Heidi Marie Kriznik, Kroneberg nærmer seg disse kvalitetsforfatterne.[…] På sin lavmælte måte maler Kroneberg et stort oppslått lerret som inneholder hele livet, både det som er godt og det som er vondt.»
Torolf E. Kroglund, AgderpostenOm I beste mening: «Benedicte Meyer Kronberg markerte seg alt med debutromanen i 2010 som ein stilsikker og klok skildrar av liv i nærkontakt med psykiske problem. Ho har tidlegare skildra ei jente med bipolar mor, ein tenåring med eteforstyrring og ein familiefar med posttraumatisk stressliding. Likevel er både tidlegare romanar og romanen av året meir enn tematiske utforskingar av diagnosar, det handlar også om det psykiske klimaet i samtida vår... Det sterkaste med skildringa av Helene er at ho ikkje framstår som eit menneske ein synest synd på, men eit det er mogeleg å identifisere seg med, trass i ulik livserfaring. Forfattaren teiknar bilete av ei kvinne som desperat treng, men ikkje heilt greier å vere emosjonelt nær andre, noko som manifesterer seg ulikt i ulike livsfasar . Benedicte Meyer Kronberg er ein av dei mange gode forfattarane i Noreg som enno ikkje har nådd eit stort publikum. Noko av årsaka er nok at ho har valt det subtile og stilreine uttrykket og unngår det dramatiske og sterkt kjensleladde, ikkje heilt ulikt Merethe Lindstrøm.»
Merete Røsvik Granlund, Dag og TidKrigen vi bærer i oss
Om En rettferdig krig: «Benedicte Meyer Kroneberg skriver om mennesker, hvordan vi har det oss imellom […] Benedicte Meyer Kroneberg gir en del treffende skildringer av samliv […] Benedicte Meyer Kroneberg spinner med andre ord videre på sitt tema om å nå frem til våre nærmeste. Her er småscener som gjør inntrykk - sterke inntrykk […]»
Eigil Steinsfjord, Vårt LandSamlivets tapte paradis
Om En rettferdig krig: «Forfatteren sirkler med følsom hånd inn situasjoner der forventning slår over i skuffelse, kommunikasjon er synonymt med tap, og viser at slike mekanismer er overførbare mellom generasjonene.»
Bror Hagemann, KlassekampenKrig på ulike plan
Om En rettferdig krig: «[…] teksten virker gjennomarbeidet og framstår som både troverdig og gripende […] Vi vet ikke om freden vil senke seg over de ulike aktørene. Det gjør at teksten lever i deg etter at den er ferdiglest […]Systematisk komponert tekst om kriserammet familie.»
Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladStilsikker og moden
Om En rettferdig krig: «Godt og velkomponert om små og store familieproblemer […] Benedicte Meyer Kroneberg har kun utgitt én roman tidligere, debuten «Ingen skal høre hvor stille det er» fra 2010. Det skulle man ikke tro. Hun fremstår nemlig allerede som en stilsikker og moden forfatter. […] «En rettferdig krig» er så gjennomarbeidet og god, at den hever seg over mye av det som utgis i Norge.»
Brynjulf Jung Tjønn, VG
