Farsott

De store, svarte skyggene Ulva så mot den rødflammende himmelranden var seil. Fire skip som nærmet seg raskt. Redselen var så lammende at det kjentes som om hun falt.
- Torgeeeeir!
Hun hørte seg selv skrike. Og så var han der.
- Det blir kamp, sa han stille. Det var et lite smil i munnviken hans, men øynene var svarte av uro.
- Gi meg et våpen! sa hun.
- Nei, da nøler de ikke med å drepe deg. Men om du sitter i ro sammen med de andre trellkvinnene, skal du se at de sparer deg.
- Torgeir, gi meg spydet mitt!
- Ulva! sa han og tok henne hardt i overarmene. -Dette bestemmer jeg! Du får føye deg denne gangen.