Ulva hørte Torgeir rope at han ville legge til land fordi vinden var for sterk til å krysse imot. Men da de snudde seg var det bare piskende, opprørt hav i alle retninger. Vinden hylte. Hun syntes det lød som ulvehyl.
- Jeg vil til land! ropte hun.
Han hørte henne ikke over bruset fra bølgene. Ulva snudde seg og så en enorm skygge heve seg opp over vannflaten. Det glimtet i kvasse tenner. Ulykke og undergang ventet dem. Uhyret aktet å fortære dem begge. Det var straffen for ... for hva da? For sviket hennes. Hun hadde sviktet ... en eller annen. Det verste var at hun ikke visste hvem.
Vargnatt
Ulveøyne 14
Du må være registrert som privatperson for å kjøpe e-bøker. Ingen angrerett. Kan lastes ned fra Min side under Digitale produkter. Kan sendes til Kindle.
Last ned utdrag