Kjøtt og blod er en roman om familiemedlemmer som forsøker å elske hverandre mens taushet og avstand i stadig større grad bygger seg opp mellom dem. Johanne venter sitt andre barn, men strever med vonde opplevelser fra sin første fødsel. Et arr på låret til datteren Sigrid vitner om en skalpell som kom for nært under keisersnittet. Arret minner Johanne om hva hun er overbevist om – at datterens tilknytning til henne ble ødelagt under fødselen, at det rår en distanse mellom dem hun ikke får reparert. Arret vokser i takt med henne, huden vider seg ut, det blir større for hvert år som går, og det som til å begynne med var en ripe på en halv centimeter, er nå en blank, gapende fordypning i huden, like stort som tommelen min. Denne gangen, med den nye babyen, må alt gå bra. Da den nittåfire år gamle grandtanten Tilla dør uventet, må storfamilien samle seg for å rydde huset hennes. Grandtanten isolerte seg da hun ble enke og traff bare unntaksvis andre mennesker. I Tillas liv gjenkjenner Johanne seg selv og sin egen redsel for avstand. Kan jeg ende opp slik, spør Johanne seg selv. Alene? Utenfor og glemt. Mens fødselen nærmer seg følger vi Johannes ransakelse og opprør knyttet til hvilken familie de egentlig er, og hvilken familie de nå skal bli.
Kjøtt og blod
Andre formater
Omtale
Forfatter(e)
Anmeldelser
«Andreassens roman handlar i stor grad om andre ting – om familieband og om dei meir immaterielle sidene ved slektsarven – men det er dei tilbakevendande tankane om fødselen som skapar det sterke undertrykket i romanen. I den klaustrofobiske koronasituasjonen får heller ikkje frykta hennar rom til å spele seg ut. Den byggjer seg meir og meir opp i henne, medan tilliten hennar til fellesskapen rundt krympar.»
Eivind Myklebust, BokmagasinetSom et reinslakt på kjøkkenbenken
«Mari Andreassen skriver med en uforferdet kroppslig råskap i sin første roman.»
«Med «Kjøtt og blod» beviser hun at hun er noe langt mer enn et flyktig blaff.»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten, 27.11.2022«I den nye romanen gir ho nådelaust presise skildringar av korleis det er å bli kutta opp med lokalbedøving og få barnet røska ut av magen, og seinare bli ridd av frykt for at mor-dotter-relasjonen er varig skadd.»
«Andreassens skildring av frykta for å misse relasjonar og sitte einsam att, treffer midt i den postpandemiske tidsånda.»
Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet«skildrar klokt og godt menneskets grunnleggande behov for nærleik og tilhøyr»
«I ein godt utforma prosa med dempa, men treffande bilde, følgjer Mari Andreassen opp ein solid debut på skikkeleg vis.»
Margunn Vikingstad, Morgenbladet