Nominert til Ungdommens kritikerpris 2020
LA STÅ: Minner fra barndoms lokale lek, Sørlandet, trygghet som brått forsvinner. En internasjonal poesifestival i Makedonia, Balkan, som én blant inviterte poeter. Les fort – les høyt! LA STÅ: Balkan består av to ord: Bal betyr honning, det frodige landet, alt av grønt og de vakreste jentene, vinen. Kan betyr blod.
Omtale
Forfatter(e)
Bøker i serien
Kategori
Status
Format
Språk
Alder
Serier
Kentauromakhi
guddommelig europeisk blackoutKentauromakhi
guddommelig europeisk blackoutAnmeldelser
"Med sin femte diktsamling bekrefter kristiansanderen Morten Langeland sin plass som en av de viktige blant unge poeter. Han er en ordkunstner, han har bred leseerfaring, han viser oss både det hverdagslige og det ekstraordinære slik at vi ser med friskere blikk. (…) Jeg syns dette er vakkert. Hverdagslig vakkert. (…) Boka bør leses flere ganger."
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen"I motsetning til mange andre som skriver dikt og fra tid til annen krever vår oppmerksomhet, er Langeland en genuin språkbegavelse. Med smart tradisjonsbevissthet og i konstant uro leker og maner han frem bilder (…) Han er uten tvil en av de mest interessante poetene vi har."
Preben Jordal, Aftenposten"Morten Langelands Svamp gir tro på samtidslyrikkens potensial. (...) Humoren som kommer i glimt, understreker vel egentlig bare den mørke grunntonen. Langeland forfaller sjelden til den språklig skolerte, men naivt selvsentrerte moralismen man kan frykte å møte i samtidspoesien. Denne boken er meget god i sin tidstypiske sjanger."
Jørgen Sejersted, Klassekampen"Svamps styrke ligger i Langelands evne til å la de ved første øyekast henslengte assosiasjonene og metaforene fortsette å jobbe i leseren. Metaforene forvanskes, nyanseres og utvikles gjennom boken, slik at de aldri lander, blir ferdige og døde. På tross av bildenes ofte abstrakte og utflytende anslag, bevares både lekenheten og vennligheten gjennom personlige tiltaler til leseren og referanser vi kan nikke anerkjennende til."
Johannes Grytnes, BLA"Morten Langeland skriv det personlege inn i det historiske. (...) Iblant er det som om diktboka mimar ein oppvekstroman og problematiserer omgrepa identitet og stad, sentrale omgrep for denne typen romanar. Det startar heime, med diktet «Baneheia», med tydeleg nittitalskoloritt og undertonar av gru og vald. Deretter på reise ut, til Makedonia på poesifestival. I siste del reiser eget heim til jul, og til morfarens gravferd. Snur poeten seg frå eiga fortid, sine eigne skuggar? Han gjer nok båe delar samstundes, vev si eiga historie inn i den store."
Sindre Ekrheim, Dag og Tid