Astris tante, Belinda, er døende, og Astri må reise til bergen for å ta farvel. I siste liten erklærer Turid at hun vil bli med, og Astri forstår at Turid reiser i håp om å finne datteren. Det er en lang og slitsom reise, og ingen vet hva som venter dem når de kommer fram. Vil de klare å spore opp den lille jenta, og hvilken forfatning er hun i?
Barnehjemmet var lett å kjenne igjen etter beskrivelsen. Huset var ganske riktig hvitt, og i tre etasjer. Rundt den store eiendommen gikk et nokså forfallent gjerde, og porten var lukket. På nært hold var det åpenbart at huset trengte mye vedlikehold, og både ett og to strøk maling. Og hvor var lyden av barnestemmer, av glad latter? Astri og Turid vekslet blikk. De var ett nå. Uhyggen var krøpet langt inn i Astri. Dette var den tristeste anstalten hun hadde sett i hele sitt liv.
