Vigdis Hjorth tildelt Brages hederspris for 2014
For sitt forfatterskap, skarpe blikk og uredde politiske engasjement.
Vigdis Hjorth (f. 1959) er tildelt Brages hederspris 2014 for sitt betydelige forfatterskap, skarpe blikk og uredde politiske engasjement.
Vigdis Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården. Senere har hun skrevet en rekke eksistensielle bøker om kvinners vilkår og livsvalg. Tidligere i år mottok Vigdis Hjorth Amalie Skram-prisen. Hun har også mottatt Gyldendalprisen (2010) og Kritikerprisen (2012). Hennes siste roman, Et norsk hus, som ble lansert i september i år, har som mange av hennes tidligere bøker høstet strålende kritikker.
Vigdis Hjorth: Tusen takk!
– Tusen takk! Takk også til min uvurderlige redaktør gjennom alle år, Eva Grøner, som deler ut presise doser motstand og velvillighet. Takk til Cappelen som har heiet på meg hele veien og vært der med hele sin stab. Tusen takk, sa Vigdis Hjorth glad i sin takketale etter tildelingen.
Om Brageprisen
Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.
Brageprisen er den eneste store norske bokprisen der bøkene vurderes av ulike yrkesgrupper som har bøker som fag: bokhandlere, bibliotekarer, kritikere og akademikere.
Vigdis Hjorth
Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.
Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.
Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»
Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.
Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.
For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.
Er mor død (2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.
I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.
I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.
