På mystisk vis virvles hun inn i fortiden. Tidsreisedramaet har begynt.
På Allehelgensnatt er den unge arkeologistudenten Malin omviser i Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning. Ved stengetid tar hun en runde ned i den dunkle kjelleren for å se til at alle har gått. I fangehullet er det mørkt og tomt. Med ett hugger en fornemmelse tak i henne. En følelse av ikke å være alene. Omrisset av en skikkelse tegner seg mot steinveggen. Etter møtet med den kappekledde er ikke Malin lenger i sin egen tid. Herr Rosenkrantz sperret opp øynene. Så bøyde han seg frem over bordet og satte blikket i henne. «Er hun en … trollkvinne?» Malin la hånden på brystet og skulle til å le. Men hun nøyde seg med et smil. «Hvem, jeg?» «Hun befant seg i fangehullet i en annen manns sted i går kveld, på allehelgensaften.» Han snakket enda langsommere nå, men åndedrettet hans gikk hurtigere. Som om han var redd. Han var enten en god skuespiller … eller ekte vare.
