Apestreker

"Øygarden har gjennom et knippe originale bøker undersøkt ulike sider av menneskelivet, med vekt på mannsrolle og maskulinitet. (…) Alle Øygardens bøker er preget av deltakende observasjon. Det kan lyde teoretisk, men bøkene er alt annet enn tørre og teoretiske. Som de foregående, går Apestreker i retning av personlig utforskning av ekstreme situasjoner (…) hans evne til selvrefleksjon, samt hans litterære stils unike blanding av kynisme og sentimentalitet, holder teksten oppe – og vel så det. (…) På sitt mest desperate handler Apestreker om en forteller som står i fare for å miste troen både på seg selv, på kunsten og muligheten for fellesskap. Men romanen kan også leses som en utstrakt hånd til kunstens mulige former for fellesskap."