Elisabeth er fortvilet over å ha mistet Helenes vennskap. Hun gjør alt hun kan for å hjelpe henne, men Helene tåler verken å se henne eller snakke om det som er skjedd.
"Andreas" støter tilfeldigvis på Lavina i Kabelvaag. Overbevist om at hun kjenner sannheten om hans fortid, oppsøker han henne og prøver å få noen svar.
Ryktene går om Elisabeths best bevarte hemmelighet: hvem som egentlige er Anes far. En dag Elisabeth og Helene er i bryggerhuset, nevner Elisabeth at flere har lagt merke til likheten mellom Kristian og Ane.
- Men så er de jo også halvsøsken, la hun til. Hun skulle til å si noe mer, da hun brått stivnet. Det føltes som om nakkehårene strittet, og huden på armene nuppet seg. Sakte snudde hun seg - og stirret rett inn i Kristians kullsvarte blikk. Halsen ble merkelig tørr. - Har du stått der lenge? hvisket hun. Han stirret hardt på henne. Ansiktet var som stivnet i en kald og ubevegelig maske. - Lenge nok.
