– Du har løyet for meg, presset Håkon frem. – Igjen!
– Nå forstår jeg ikke?
– Nå forstår jeg ikke, hermet han etter stemmen hennes. – Er det det eneste du har å si til ditt forsvar?
– Har noen sagt noe til deg?
– Nei, men det var heller ikke nødvendig. Jeg var villig til å se gjennom fingrene med alt, Ingrid. Absolutt alt du hadde gjort. Var villig til å prøve å glemme for at vi skulle kunne gå videre. Men du fortsetter å svike meg og gjøre meg vondt. Hater du meg virkelig så mye?
