Våren 1913 får kvinnene alminnelig stemmerett i Norge. Glede og positivitet preger mange, særlig kvinnene, og Victoria blant dem. Men om ikke lenge skal verden formørkes etter et par dødelige skudd i Sarajevo, noe som også vil angå Alvestad-slekten, spredt som den er rundt i Europa.
Victoria kunne ikke la være å smile, hun følte det som om hun hadde vunnet sitt livs seier, og hun var like lykkelig som da hun fødte barna sine. Gina Krog gikk i spissen for kvinnene, og de ble mottatt av presidentene Aarstad og Løvland.
Victoria tenkte at noen burde spilt musikk, et eller annet som markerte dette store som hadde skjedd.
