Brageprisen 2022 til tre Cappelen Damm-forfattere
Gro Dahle mottok årets hederspris, Ingeborg Arvola fikk Brageprisen for beste skjønnlitteratur og Trygve Riiser Gundersen vant Brageprisen i klassen for sakprosa.
Hele tre priser til Cappelen Damms forfattere. Gro Dahle mottok årets hederspris; «Det er en stor glede å tildele årets hederspris til en unik forfatter – nemlig, Gro Dahle!» sa blant annet Bragejuryen. Ingeborg Arvola som var nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen for sin kritikerrost roman Kniven i ilden, vant Brageprisen for beste skjønnlitteratur. Trygve Riiser Gundersen vant Brageprisen i klassen sakprosa for Haugianerne Enevelde og undergrunn. Boken er blitt kalt et storverk, storslått og imponerende, et glansnummer av historieformidling og en intellektuell kraftprestasjon.
Forfatter Gro Dahle
Gro Dahle har mottatt en rekke priser for sine bøker. I 1998 fikk hun blant annet Aschehoug-prisen for sitt samlede forfatterskap, og i 2015 ble hun tildelt Triztan Vindtorns poesipris for sin innsats for norsk poesi.
Også som barnebokforfatter kan Dahle vise til et stort og prisbelønt forfatterskap. Hun står ikke minst bak et helt bibliotek med gode samtalebøker for barn om vanskelige temaer. For sine barnebøker har hun blant annet mottatt Brageprisen for beste barnebok 2002, Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur i 2004 og Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, beste illustrasjon, for boken Håpe sa gåsa, i 2011. Sistnevnte er illustrert av Gro Dahles datter Kaia Linnea Dahle Nyhus. Flere av Gros øvrige bøker er illustrert av hennes mann, Svein Nyhus. Sammen ble de tildelt Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2014 for bildeboka Akvarium. Denne høsten er de to aktuelle med bildeboken Ikke!
Brage hederpris, juryens begrunnelse
Brages hederspris tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur.
Årets hedersprisvinner har gjort seg bemerket i mange sjangere, fra lyrikk til prosa til dramatikk, fra realisme til sci-fi, og fra skjønnlitteratur for voksne til billedbøker for barn.
Årets prisvinner er en forfatter som gjerne deler av kunnskapen sin, og har i en årrekke vært en kyndig læremester i skrivekunstfaget, til inspirasjon for nye generasjoner av forfattere. De av oss som har sett prisvinneren på scenen vet at hun er en dyktig formidler, med en begeistring som det er vanskelig å ikke la seg smitte av.
På barnebokfeltet, der forfatteren debuterte for ganske nøyaktig tretti år siden, har hedersprisvinneren vært, og er, en modig og banebrytende stemme, ikke redd for tabuer og det unevnelige, en kilde til debatt og kontrovers, men også universelt hyllet for å tørre der andre tier.
For årets hedersprisvinner evner å ta tak i ømtålige temaer med varme og varsomhet, gjennom et barns undrende blikk, og på barnets egne premisser. Som forfatteren selv har uttalt det: «Jeg innså at bildebøker ikke trenger å være en innsovningsbok på senga, men at det kan være en oppvåkningsbok som gjør at du får lyst til å snakke om temaene.»
Poesien har alltid vært sentral i prisvinnerens forfatterskap. Gjerne omtalt som naivistisk i form, og alltid med en dypere klangbunn og en eksistensiell klo. Diktene hennes blir lest, delt, brukt.
Prisvinneren har også samlet sine nærmeste i det som kanskje kan beskrives som en familiebedrift, et nært samarbeid med både ektefelle og datter, som begge fortjener ære for å ha levendegjort forfatterens bøker med deres særegne og uttrykksfulle illustrasjoner.
Det er en stor glede å tildele årets hederspris til en unik forfatter – nemlig, Gro Dahle!
Gro Dahle
Gro Dahle (f. 1962) bor på Tjøme i Færder kommune. Hun er cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har studert kreativ skriving i Bø. I 1987 debuterte hun med Audiens – en diktsamling som ble svært godt mottatt. Hun har senere utgitt en rekke kritikerroste og prisbelønnte bøker i ulike sjangere for både voksne og barn. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. I tillegg til et aktivt og rikt forfatterskap, har hun etablert seg som en ettertraktet skrivelærer.
Mange forbinder Gro Dahle med bildebøkene hun har skapt sammen med henholdsvis illustratørmannen Svein Nyhus og illustratørdatteren Kaia Dahle Nyhus. Med bøker som Krigen (2013), Akvarium (2014), Ollianna (2020) og Ikke! (2022) har de skapt en helt egen sjanger. Dette er allalderbøker som utforsker krevende, viktige og vonde temaer, som vold i hjemmet, omsorgssvikt, skilsmisse og identitetsproblematikk. Bøkene er møtt med ovasjoner fra kritikerne, og er tildelt en rekke priser, fra Brage til Kritikerpris og flere av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Sammen utgjør de et helt lite bibliotek. Flere titler står på pensumlister ved universitet og høgskoler, og brukes aktivt i terapirommet. Gro Dahle og Svein Nyhus sterke Sinna mann (2003), om vold i hjemmet, er filmatisert. Filmen fikk selveste kongen til å gråte.
Gjennom årene har Gro Dahle markert seg som en av våre mest sentrale lyrikere, med samlinger som Regnværsgåter (1994), Karneval. Dikt i utvalg 1987-1997 (1998), Alle fugler (2007), Søster (2016), Hjem, sier hunden (2019) og Gave (2020). I 2022 kom både Elskede grøftekant og Samlede dikt, sistnevnte en mursten av en bok, som viser det betydelige omfanget av forfatterens diktning. Gro Dahle debuterte som romanforfatter med Huset i snøen i 2006, en bok som skapte begeistring hos kritikerne. Senere kom blant annet den personlige novellesamlingen Amerika (2015), den dystopiske romanen Dobbel dyne (2018) og sci-fi-inspirerte Tolv lysår (2021), som alle har høstet gode kritikker.
Gro Dahle kan vise til en rekke høythengende priser også for voksenbøkene sine. Allerede i 1998 mottok hun Aschehoug-prisen for sitt samlede forfatterskap. I 2022 ble hun tildelt Brages ærespris for et samlet og betydelig større og bredere forfatterskap. Juryen skrev i sin begrunnelse blant annet: Poesien har også alltid vært sentral i prisvinnerens forfatterskap. Gjerne omtalt som naivistisk i form, og alltid med en dypere klangbunn og en eksistensiell klo. Diktene hennes blir lest, delt, brukt.
For sitt bidrag til norsk poesi er hun også belønnet med Triztan Vindtorn poesipris (2015) og Herman Wildenveys Poesiepris (2021). Siden etableringen av ALMA, Astrid Lindgrens internasjonale minnepris (2002), har Gro Dahle vært nominert årlig, i sterk konkurranse med fremstående forfattere fra hele verden.
Bragejuryen om Kniven i ilden
Ingeborg Arvola tar oss med inn i et landskap langt nord, inne på vidda. Året er 1859. Brita Caisa ønsker å få en ny start i livet og drar ut for å finne lykken. Med seg har hun sine to sønner, født utenfor ekteskap og med forskjellige fedre. Målet for reisen er Bugøynes, der det skal koke av fisk. Slik starter den historiske trilogien om Brita Caisa Seipajærvi i verket som har fått tittelen Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet.
Omdreiningspunktet i romanen er det ulovlige og lidenskapelige kjærlighetsforholdet mellom Brita Caisa og Mikkel Aska, en gift mann. I noen kapitler sakker forfatteren ned tempoet i fortellingen. Her kjenner leseren på naturkreftene, og boken viser på mesterlig vis hvordan menneskene tilpasser seg årstidene og naturen. Romanen balanserer det barske og harde i naturen og livet og det ømme og fine i kjærligheten mellom Brita og Mikkel. Både naturen og kjærlighetsforholdet er beskrevet med en intensitet som gjør at leseren blir dratt inn i historien, menneskene og landskapet.
Leseren blir raskt fascinert av Brita Caisa og hennes mangefasetterte personlighet. Hun bryter med samfunnets normer og er ikke redd for å ta plass. Hovedpersonen er basert på forfatterens tipp-tipp-tipp-oldemor. Arvola løfter også frem den kvenske og samiske kulturen og gir oss et unikt bilde av en historie som bør få større plass i vår kollektive hukommelse.
Kniven i ilden
Ruijan rannalla - Sanger fra ishavetIngeborg ArvolaKniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla - Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
Ingeborg Arvola
Ingeborg Arvola (f. 1974) er oppvokst i Tromsø, og bor nå i Oslo. Hun debuterte i 1999 med romanen Korellhuset og har siden skrevet en rekke bøker for både barn og voksne...
Bragejuryen om Haugianerne - Enevelde og undergrunn
Riiser Gundersens fortelling om haugianerne imponerer som detaljrik idé- og kulturhistorisk framstilling av forholdet mellom det politiske systemet og opposisjonelle røster i Danmark-Norge rundt 1800. Mer enn en biografi om indremisjonens prydfigur, er boka en innovativ norgeshistorie som gir en grundig analyse av hvordan og hvorfor den lekmannskristne opprørsbevegelsen vokste frem.
Forfatteren åpner med å reflektere over Hans Nielsen Hauges forvandlinger fra omvandrende predikant til statsfiende nummer én og til nasjonsbygger med tilnærmet helgenstatus. Riiser Gundersen plasserer Hauge i sin samtid og skriver frem det dansk-norske samfunnets politiske og religiøse konfliktlinjer i brytningstiden mellom enevelde og folkeliggjøring. Riiser Gundersen kombinerer nærlesning av et omfattende kildemateriale med en medrivende fortellerstil. Samtidig som mursteinformatet, noteapparatet, litteraturlisten, tidslinjen og personregisteret med rette signaliserer en solid fagbok, gjør forfatterens språklige formidlingsevne at historien om haugianerne leses som en politisk spenningsroman. Brytningstiden, de opprørske kreftene og folkeliggjøringen av samfunnet levendegjøres som et storslått epos på et filmlerret. Slik evner han å tilgjengeliggjøre og aktualisere denne viktige perioden i norsk historie for et bredt publikum.
Haugianerne
Enevelde og undergrunnTrygve Riiser GundersenHaugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut.
Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale – rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia – det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig «person fra Norge» – en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for «ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel».
Den etterlyste var en viss «Hans Nielsen Houge». Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 – i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.
Trygve Riiser Gundersen
Trygve Riiser Gundersen (f. 1970) er forlagsredaktør, forfatter og kritiker. Riiser Gundersen har arbeidet med haugianerne og 1700-tallets kulturhistorie i en årrekke, og har utgitt arbeider bl.a. om bok og lesehistorie i Norge, norsk pressehistorie og framveksten av norsk offentlighet før 1814. Med boken Haugianerne
Enevelde og undergrunn vant Riiser Gundersen Brageprisen 2022 i klassen for sakprosa.
Brageprisen
Brageprisen deles ut for å fremme litterær kvalitet og øke interessen for bøker. Prisen deles ut av stiftelsen Den norske Bokprisen med Forleggerforeningen som sekretariat. Prisen består av en statuett laget av kunstneren Børre Larsen og et pengebeløp på kr 75.000,-. Den deles ut i fire kategorier; skjønnlitteratur, Barne- og ungdomsbøker, sakprosa og åpen klasse. Det nomineres fire kandidater i hver klasse. Det deles også ut en hederspris.