Jacques Derrida reflekterer her over hva uttrykket àdieu betyr for menneskene - både som en fundamental gestus mellom mennesker og som et uttrykk for menneskets stilling overfor Gud, a-dieu. Gjennom en nylesning av Levinas' Totalitet og uendelighet stiller han på en ny og innsiktsfull måte spørsmålet om hva en etikk og en politikk basert på gjestfrihet og imøtekommenhet overfor den andre vil innebære.
Boken inneholder talen Derrida holdt ved Levinas begravelse 27. desember 1995 og et essay laget til ettårsmarkeringen av hans død.
Nr. 39 i Cappelens upopulære skrifter.