Skjønnlitterær roman fra trippel Riverton-vinner.
Siden debuten i 1996 har psykiateren Torkil Damhaug, som den eneste forfatteren, vunnet Riverton-prisen tre ganger. Det har alltid vært påpekt at hans romaner ligger i krysningsfeltet mellom krim og psykologisk samtidsroman, at bøkene hans er like mye skjønnlitteratur av høy kvalitet som de er tradisjonelle krimfortellinger. Denne høsten kommer den psykologiske romanen Forræderen.
Jeg-fortelleren i Forræderen er tjueén år gammel, studerer medisin i Bergen og har brutt all kontakt med sine foreldre. Han bor i et anarkistkollektiv, kalt Slottet, der familien som institusjon er erklært død. Og like foraktet som konvensjoner og borgerlig moral, er den autoritære læren marxist-leninistene står for.
I denne fortellingen blir vi med til frodige Askøy på leting etter noe som er forsvunnet i et hull i hukommelsen, og til en glattcelle i Aarhus der slaget om en militær flybase ender. Vi trekkes med i unge menneskers kamp mot ødeleggelse av natur, mot fordrivelse av urfolk og mot militarisering og krigstrussel. Og deres søken etter en frihet hinsides våre indre stengsler.
Men har ikke denne friheten noen grenser? Og er vi ikke dømt til å bære fortiden med oss, på godt og vondt?
Forræderen er en roman med trekk fra ulike sjangre, også den absurde komedien. Det er en fortelling om utroskap, fortielse og kamp om minnene. Og om forsoningen som må finne sted mens det ennå er tid. Det er en fortelling om å beleire feil by, og om et telefonnummer i Paris. Om hvordan både valgene du tar, og de du unnlater å ta, kan avgjøre hvem du blir. Og som alltid i Damhaugs tekster: hemmeligheter og underliggende konflikter i en familie.
Der denne romanen slutter, begynner den neste, som er under utarbeiding med arbeidstittelen «Paris 1980».
