Uværet har rast fra seg da Olve finner en livløs skikkelse i fjæra. Imens er Eir meldt savnet, etter at hun uteble fra arbeidet hos fru Nome. Disa er urolig, og bestemmer seg for å konfrontere væreieren, og ikke minst sønnen hans, slampen Severin.
Herr Nome reiste seg, ildrød i ansiktet. «Fanden vet hvor den jenta har tatt veien, ungpiker som henne er totalt uberegnelige. Jeg sa det til fruen, vi skulle aldri ha ansatt en fattiglus, en slik ...» Han holdt inne da han så hvordan det lynte i øynene til Disa.
«Dere får bare håpe at hun lever, da,» sa hun skarpt. «For hun bærer på handelsstedets arving.»
