Rivertonprisen 2016 til Torkil Damhaug

En femte årstid av Torkil Damhaug er helt enkelt en suveren prestasjon som alle i juryen var sikre på var årets beste norske krimbok!

Torkil Damhaug er utdannet lege med spesialisering innenfor psykiatri, og leger er hovedpersoner i flere av hans bøker. I 2011 vant Damhaug Rivertonprisen for Ildmannen. 

- Å vinne Rivertonprisen er stort. Å vinne for annen gang kjentes enda større. Og særlig når jeg tenker på listen over de nominerte, med flere knallsterke bøker!, sier årets prisvinner Torkil Damhaug. 

Juryens begrunnelse: 

Det er en kriminalroman med ekstreme kriminallitterære egenskaper som får Rivertonprisen 2016 - en kriminalroman som meget vel kunne ha vært en sterk "vanlig" roman om ungdoms oppvekst og farligheter, om skiftende og vanskelige samlivsformer, om løgn og forstillelse og bedrag, om galskap i høyeste potens, om maktkamp og urett og overgrep på mange nivåer, om hevn utporsjonert over lang tid. Men siden det er en klar overvekt på drapssaker, etterforskning og oppklaring har vi utvilsomt med en kriminalroman å gjøre. 

Vi har endatil en kriminalroman som oppfyller alle krav om usikkerhet, trusler, frykt, spenning, mord, galskap - og en fortidshistorie som er overlevert på ulikt vis til etterkommerne. 

Vi får også innblikk i politiarbeid og intriger på høyt hold i politiet når en større last med narkotika skal følges helt til mottakerne i Norge. I tillegg: en stor korrupsjonssak i Økokrim som forblir uforløst; scener fra en retssal der en fullstendig gal mann frikjennes, mens grusomheter han har begått tidligere planlegges gjentatt. 

Vi er i bygda Hammerdal, men den nedlagte takpappfabrikken der det skjedde en dødsulykke i 1978, den dagen finalen i VM i fotball ble spilt i Argentina. Flere av de ungdommene som nå bruker de nedlagte fabrikklokalene til møtested, er i slektskap med dem som styrte eller arbeidet der i 1978. Ann, Helene, Victor og Nicolai prøver ut ting de skulle holdt seg unna, og det ser ut som det at de stenger en annen ungdom, kalt "Streifern", inne i fabrikken, er det som utløser det meste av det som følger av død og ulykke og frykt og faenskap. Først mot slutten skjønner vi at bare deler av alt det forferdelige som tildrar seg kan knyttes til det at "Streifern" er sønn av Frank Nitter - et monster med vrangforestillinger så bisarre og brutale at det gufser kaldt. Han er av dem som sår om høsten og høster om våren, men om han er dem som gjør at stakkars Ann er så ødelagt at hun tar feil på årstiden, skal ikke avsløres. Det er Anns far, sønn av en av arbeiderne på fabrikken i 1978, narkotikapoliti, som står for det meste av etterforskning, selv om han er fraskilt og har ny familie og Ann bor alene med sin mor. 

To av ungdommene blir fort funnet døde, og alle spor går i samme retning. Ann er forsvunnet, men her går sporene i ulike retninger fordi det underveis kan synes å ha med narkotikatransportens bakmenn å gjøre, mens vi senere får noe som - i alle fall tilsynelatende - er en annen forklaring. Ann er sterkt forslått og hjerneskadet, og vi følger henne gjennom ni måneders tid før hun i det minste er på beina igjen. Det er da, hjemme i Hammerdal, hun forstår og også får forklart hva hun egentlig har vært utsatt for og hvorfor. Denne forklaringen er det bare Ann og vi som lesere som deler - ikke etterforskerne, ikke noen av de andre aktørene bortsett fra de som bortførte henne. 

Noen få kapitler som beskriver hendelsene i 1978, mens resten av boka er kronologisk bygd opp fra november 2015 til desember året etter. Innskutt mellom den fortløpende kriminalfortelling har vi så tekster under overskriften "Jeg er Ann" - merket med tall som angir når det er skrevet og i sum dekker en lang periode av Anns vei tilbake til livet. Det er en strategi for å fortelle og formidle som i seg selv bidrar til mystifikasjon og spenning, gjennomført på mesterlig vis i en kriminalroman der vi som lesere må finne oss i å nøste noen tråder og spekulere over noe så utfordrende som hva sannheten om Hammerdal-tildragelsene i fortid og nåtid virkelig består i. 

En femte årstid av Torkil Damhaug er helt enkelt en suveren prestasjon som alle i juryen var sikre på var årets beste norske krimbok.  

Juryen har bestått av litteraturprofessor Hans H.Skei (leder), forfatter Trude Teige og bokanmelder Ola Hegdal.

Rivertonprisen

Rivertonprisen deles ut hvert år av Rivertonklubben. Rivertonklubben er et kriminallitterært selskap som ble stiftet i 1972 for å fremme den gode norske kriminallitteratur. Klubben har pr 2016 rundt 150 medlemmer - i all hovedsak norske krimforfattere, men også redaktører, dramaturger og bokanmeldere som jobber med krim. 

Klubbens navn er hentet fra forfatteren Sven Elvestads psevdonym Stein Riverton. 

Bak opprettelsen i 1972 sto Bjørn Carling, André Bjerke, Sigurd B. Hennum, Gerd Nyquist, Tor Edvin Dahl og Nils Nordberg. 

Siden 1973 har Rivertonklubben delt ut den kriminallitterære Rivertonprisen: Den gylne revolver. 

Første vinner var Sigrun Krokvik, for beste norske krimroman utgitt i 1972, Bortreist på ubestemt tid.